- Romanen var en ny og eksperimentell sjanger som dukket opp samtidig med fremveksten av borgerskapet på 1700-tallet i Europa. Borgerskapet begynte å protestere mot eneveldet, og de brukte romanen og dens forskjellige sjangere til å teste mulige strategier for å skaffe seg politisk innflytelse.
Det konkluderer Helge Jordheim i sin doktoravhandling “Gattungsverhandlungen zwischen Poetologie und Politik in der zweiten Hälfte des 18. Jahrhunderts” [Sjangerforhandlinger mellom prosa og politikk i andre halvdel av det 18. århundret].
28. mars disputerer han for dr.art.-graden, og han leder også forskningsprosjektet Tekst/Historie ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Fyrstens forsvunne sønn
Adelen og den eneveldige fyrsten hadde til da hatt enerett på politikken, nå ville borgerskapet på banen og testet flere strategier for å påvirke fyrsten og politikken. Alt beskrevet og diskutert i politiske romaner:
- De prøvde seg som politiske rådgivere for fyrsten. Intet hell. De prøvde på revolusjon. Det endte med borgerkrig og blodbad. De dannet hemmelige selskaper og frimureri og kjempet for frihet, likhet og brorskap i skjul for fyrsten, sier Jordheim.
Sistnevnte tema var også en reell politisk kraft i Tyskland og Frankrike på 1700-tallet. En fjerde strategi var “den skjulte prins”.
- En ung mann med de rette demokratiske holdninger, oppdratt på landsbygda blant gode naturbarn, oppdager at han faktisk er fyrstens forsvunne sønn og skal arve tronen. Hva gjør han da? I de fleste tilfeller mislykkes han totalt på grunn av manglende politiske kompetanse, ler Jordheim.
Sjanger påvirker øynene som leser
Filologens interesse for sjangere skyldes den påvirkning de har på måten en tekst skrives, leses og oppfattes.
"Helge Jordheim"
- Vi leser romaner på en helt annen måte enn vi leser leksika eller politiske manifest, slår han fast. I avhandlingen konsentrerer han seg om fire sjangere som særlig var fremtredende på 1700-tallet.
- En klassisk sjanger er fyrstespeilet, en håndbok i hvordan fyrsten skulle utøve og legitimere sin eneveldige makt, som for eksempel Machiavellis “Fyrsten”, sier Jordheim.
Fyrstespeilets motsetning var utopien, en fortelling om et idealsamfunn som krevde at man kvittet seg med alt det bestående for å skape noe helt nytt.
- Eneveldets egen sjanger var statsromanen, som på 1700-tallet ble et sted for utmeislingen av en borgerlig politikk. Motsetningen var den individfokuserte dannelsesromanen, om den unge mannen som etter å ha gått igjennom en rekke prøvelser kommer ut i andre enden som et bedre menneske.
Sjangerforhandlinger
Helge Jordheim har imidlertid erfart at 1700-tallsromanene ikke holder seg til én konsekvent sjanger.
- De aller fleste romanene driver med det jeg kaller sjangerforhandlinger, en eksplisitt diskusjon i selve teksten om hva slags sjanger romanen bør ha. Jeg har lest flere 1700-tallsromaner hvor fortelleren havner i kryssilden mellom motstridende sjangerpreferanser, ler Jordheim.
Forskjellige stemmer i romanen kan for eksempel krangle om det er et fyrstespeil eller en dannelsesroman.
Annonse
- Men til syvende og sist blir sjangerdiskusjonen en debatt om hvilken strategi som best egner seg for å få politisk innflytelse, sier Jordheim.
Sjangeruavhengig tekstforskning
I det tverrfaglige forskningsprosjektet Tekst/Historie er det imidlertid ikke sjangeren som bestemmer hvilke tekster forskningsgruppen befatter seg med.
- Historikere, lingvister, litteraturvitere, filologer og andre som studerer tekster skrevet i en annen tid, møter de samme utfordringene når de skal forstå teksten, påpeker Jordheim. Den historiske og litterære samtiden reflekteres i valg av sjanger, språk og form. Teksten gjør mer enn å fortelle det som står skrevet svart på hvitt.
- Ordene forstår vi, men hva slags handling eller begivenhet utgjør teksten, og hva slags konsekvenser får dette?
Disse tankene om tekst og lesning forut for faglige og disiplinære grenser har Helge Jordheim tidligere sammenfattet i boka “Lesningens vitenskap - utkast til en ny filologi”, som også er oversatt til svensk og bulgarsk.
Tekst/Historie driver en tverrfaglig seminarrekke, og skal nå i gang med studier av tekster fra mellomkrigstiden. Målet er å utvikle en felles teori for tolkning av historiske tekster.
