Det viser en oversikt over mål og status for utviklingen av for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer i Norge (NCD), publisert av Folkehelseinstituttet (FHI).

Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt mål er å redusere antallet i verden som dør for tidlig av de ikke-smittsomme sykdommene. Målet, også for Norge, er 33 prosent reduksjon i perioden 2015 til 2030.

– I Norge har vi totalt hatt nedgang på 15 prosent fram til 2022 i for tidlig NCD-dødelighet i aldersgruppen 30–69 år. Utviklingen har lenge vært svært positiv, men nye tall viser at nedgangen har flatet ut, både hos menn og kvinner, sier lege og forsker Inger Ariansen ved FHI til NTB.

Sterk nedgang i starten

Mellom 2015 og 2019 hadde vi en sterk nedgang på 13 prosent i NCD. Fra 2019 til 2022 var nedgangen kun på ytterligere 2 prosentpoeng, opplyser FHI i en pressemelding.

WHO har satt opp ni mål for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Det første målet er generelt å redusere tidlige dødsfall – før 70 års alder. Der har vi så langt oppnådd 15 prosent reduksjon.

For målene om nedgang i skadelig alkoholbruk, nedgang i tobakksbruk og nedgang i høyt blodtrykk, er Norge på rett vei.

Norge har også nådd de to målene som omhandler tilgang til forebyggende og medisinsk behandling.

Men vi har ikke klart å få inaktive barn til å bli mer fysisk aktive. Vi ser heller ingen sikre tegn til nedgang i saltinntaket, og der var målet reduksjon på 30 prosent.

Ikke minst er målet å stoppe økningen i andelen som har fedme og diabetes. Det har vi ikke klart. Begge deler har økt.

Felles risikofaktorer

FHI påpeker at de vanligste sykdomsgruppene som forårsaker død før 70 år, har fire risikofaktorer felles: Tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og høyt alkoholforbruk.

– De to største sykdomsgruppene, kreft og hjerte- og karsykdom, har størst betydning for den for tidlige NCD-dødeligheten, og vi ser en utflating for begge sykdomsgruppene, sier Ariansen.

– Siden Norge har hatt en sterk nedgang i andelen som røyker, kan utflatingen kanskje skyldes at vi har tatt ut effekten av røykeslutt, sier hun.

Vi har også vært på rett vei med reduksjon av skadelig alkoholinntak, selv om det ikke har vært noen videre nedgang siden 2020.

Det blir desto viktigere å se om vi klarer å forebygge usunt kosthold og fysisk inaktivitet, og å stanse økningen i fedme og diabetes. Målet er en 15 prosent nedgang i fysisk inaktivitet og en 30 prosent nedgang i saltinntak .

– Vi må følge utviklingen tett. På flere områder trenger vi ikke minst bedre tallgrunnlag over tid, sier Ariansen.

LES OGSÅ

Viktig system for spise-regulering virker ikke hos folk med fedme

De som gikk 8.000 skritt bare to ganger i uka hadde lavere risiko for sykdom og død