Får du en vegansk venn til middagsbesøk på julaften? Kunne du tenke deg å servere et klimavennlig måltid til hele familien i løpet av romjula?

Uansett hvilken anledning det måtte være, så synes nok de fleste av oss at det er hyggelig å kunne legge til rette for at alle skal ha noe godt å spise når vi inviterer til fest.

– Stadig flere av oss velger å leve mer eller mindre vegetarisk eller vegansk, sier Nina Schwebs, universitetslektor og fagansvarlig for mat- og helsefaget på Universitetet i Sørøst-Norges (USN) lærerutdanninger.

– Heldigvis er det et hav av vegetariske retter å velge mellom, og det skal ofte kun små endringer til for å minske kjøttmengden og øke grøntmengden på en meny.

Les også denne saken fra Universitetet i Bergen:

Dette gjør julemat med fordøyelsen

Bærekraftig tiltak i matveien

I Norge kaster vi 385 000 tonn mat i året fra matindustri, dagligvarehandel, hotell, kantine og forbruker.

– Skal vi leve mer bærekraftig, må vi forbrukere blant annet bli flinkere til å planlegge innkjøp av mat og til å spise opp det vi har stående i kjøleskap og fryser. Hvis vi bare har grønnsaker i kjøleskapet en dag, er det bra om vi er villig til å teste ut en rett som bare består av de grønnsakene, sier Schwebs.

Hun minner om at å begrense inntaket av kjøtt også er et viktig bærekraftig initiativ.

– Kjøtt er tross alt den mest energikrevende råvaren vi produserer. Alle måltider eller retter der vi minsker eller utelater kjøtt, er bra. Helsedirektoratet råder oss også til å spise mindre rødt kjøtt og mer frukt og grønt. Vi har fortsatt en del å gå på før vi har nådd rådet om at alle voksne bør få i seg 500 gram frukt og grønt per dag.

Schwebs anbefaler dem som helt og holdent ønsker å bytte ut kjøtt om å være oppmerksomme på egne nivåer av B12 og omega-3-fettsyrer.

– B12 finnes hovedsakelig i animalske produkter, og omega-3 finner vi mest av i fisk og fiskefett (tran journ.anm.).

Les også:

Julekrydderets mørke historie

Nøttestek og vegisterkaker

Selv om jula forbindes med tradisjoner, sier Schwebs at du også denne tida har alle muligheter til å tenke mer klimavennlig i matveien.

– Det finnes mange kjøttfrie og mer klimavennlige retter som bringer frem julefølelsen. Vi anbefaler derfor nøttestek og vegisterkaker for dem som vil ha «grønnere» retter på julematbordet.

Med nøttestek kan du variere innholdet med nøtter du liker, ulike linser, bønner, grønnsaker, urter og krydder.

– Vi kjenner ikke helt sikkert til opphavet til nøttesteika som alternativ til julemiddagen, men vet at en britisk kokebok fra 1908 har to oppskrifter på nøttekoteletter under overskriften «Vegetarisk mat». I Norge brukte de antagelig mer linser og bønner enn nøtter tidligere.

Vegetariske kjøttboller, eller vegisterkaker, finnes det utallige varianter av verden over. Schwebs sier denne retten passer utmerket for alle, men at den kanskje er et særlig godt alternativ å lage for barn og unge.

– Som nøttesteika, lukter og smaker vegisterkakene av gode julekrydder. Hvis du bruker glutenfrie havregryn er denne retten i tillegg fri for både gluten, nøtter og laktose. Så den passer for de fleste med en matintoleranse.

Geit til hovedrett, bygg til dessert

I tillegg til de to kjøttfrie rettene tipser Schwebs om at du også kan vri litt om på klassiske retter.

– Du kan for eksempel bytte ut pinnekjøtt fra sau med tilsvarende fra geit. Geit er ett av dyreslagene vi med fordel kan spise mye mer av. I Norge har vi stor produksjon av geitemelk, men vi destruerer i dag nesten alle kje som blir født. Kje kan brukes på samme måte som lam, og geit på samme måte som sau. Noen få bønder tar den krevende jobben det er å ale opp kje til slaktevekt. Heldigvis ser vi at forbruket av kje- og geitekjøtt er på vei opp.

Til dessert anbefaler Schwebs deg å forsøke å servere bygg-grynskrem.

– Til forskjell fra ris, dyrker vi en større andel av byggen vi bruker i Norge selv. Bygg er også sunnere for oss enn ris, blant annet fordi det inneholder mer fiber.