Overdragelse av landbruksvirksomheter til nye generasjoner eiere vil være avgjørende for å nå landbrukspolitikkens mål om å opprettholde et levende landbruk over hele landet.

Ferske tall fra undersøkelsen Trender i landbruket (2010) viser imidlertid at bare vel halvparten (57 prosent) av dagens gårdbrukere mener bruket vil være i drift om 20 år.

Det er store regionale forskjeller. I Nordland mener under halvparten (48 prosent) det samme, mens hele 3 av 4 (74 prosent) gårdbrukere i Sør-Trøndelag regner med at bruket fortsatt vil bli drevet om 20 år. Utfordringene næringa står overfor forsterkes ytterligere ved at bare 3 prosent ser for seg at gården vil selges ut av familien.

Hva skjer i en eierskifteprosess og hvilke faktorer har betydning for en vellykket overføring av eierskapet?

Både arbeid og privatliv

Særlig i distriktene er dette aktuelle spørsmål da det er lettere å opprettholde arbeidsplasser enn å skape nye, og nedleggelse av et gårdsbruk eller en familie-eid distriktsbedrift fører som oftest til at arbeidsplasser i bygda forsvinner.

Gårdsdrift er ikke bare er en næring, men er en økonomisk aktivitet innvevet i folks familieliv og tilhørighet og berører kvaliteter og muligheter i lokalsamfunnet.

Det er derfor viktig å generere ny og helhetlig kunnskap om utfordringer knyttet til generasjonsskifter i landbruket og andre lokalbaserte familiebedrifter i distriktene; kunnskap som ser produksjonsmessige og økonomiske forhold i sammenheng med familienes situasjon og lokale/ regionale forhold.

For familiene og husholdene som er involvert i generasjonsskifter gjelder både økonomiske og ikke-økonomiske forhold. I familiebedrifter er det gjerne en sterk sammenheng mellom arbeid og næringsvirksomhet, familie og privatliv.

Odelslovens påvirkning

Gårdsbruk har også stor symbolsk betydning knyttet til slektskap, tradisjon og tilhørighet. Det betyr at man må fokusere på utfordringene de involverte partene står overfor når det gjelder å få til en balanse mellom aktørenes målsettinger for å skape en best mulig situasjon etter et generasjonsskifte - både for virksomheten og for familien. Holdninger til arbeid og familieliv, kjønn og livsstil påvirker beslutninger angående drift av virksomheten.

Odelsloven regulerer rettigheter i forhold til overtagelse og fører til at eierskifte utenom familie er mer komplisert for gårdsbruk enn for andre familie-eide bedrifter. Dersom ingen med odelsrett ønsker å overta gårdsbruket, kan et eierskifte ut av familien være samfunnsmessig ønskelig for å videreføre gården som økonomisk virksomhet, men mer problematisk i forhold til tradisjon og tilhørighet. Et aktuelt spørsmål er derfor hvilken rolle Odelsloven spiller når det gjelder å trygge eller hindre videreføring av gårdsdrift.

Gårdsdriftens lokale forankring er viktig å se på ettersom mange bruk kan ha en sentral betydning i det lokale samfunnslivet i tillegg til å være en økonomisk virksomhet. Eierskifte og endringer i gårdsdriften vil derfor være påvirket både av de økonomiske og ikke-økonomiske relasjonene virksomheten er involvert i lokalt. Den geografiske plasseringen og lokale forankringen av virksomheten har også betydning av andre årsaker.

Lokalsamfunnenes størrelse, utdannings- og arbeidsplasstilbud kan ha ført til at mange fra de yngre generasjonene har flyttet bort. Dermed kan overtagelse av familiebedriften innebære spørsmål om til(bake)flytting for den eller de som skal overta. En stadig vanligere tilpasning blant landbrukshushold er trippelkombinasjoner ved at alle parter har arbeid utenom gårdsdriften. Hvorvidt virksomheten kan gi arbeid og tilstrekkelig inntekt, eller at det finnes alternative inntektsmuligheter på stedet, har derfor også betydning for et generasjons- eller eierskifte.

Eierskifte gir store endringer

I et bedriftsperspektiv påvirker bedriftsøkonomiske forhold hvordan generasjonsskiftet gjennomføres. Produksjonstype, lønnsomhet, økonomiske disposisjoner, muligheter for utvidelse og kompetanse er relevante faktorer i denne sammenheng. Et spørsmål er for eksempel om drifta skal fortsette som før eller endres i forhold til at ny eier har andre ressurser, interesser og ideer enn tidligere eier. Et moment her er at det ofte skjer større endringer i produksjonen i sammenheng med eierskifte.

Eierskifte i landbruket er en sammensatt prosess. Familie og hushold, lokal forankring og bedriftens organisering henger på ulike måter og har innvirkning på utfallet av eierskifter. Å skaffe seg innsikt i slike prosesser vil derfor også være viktig for å forstå innovasjon, endringer og utviklingen i gårdsbruk og bedrifter.

Nordlandsforskning og Norsk senter for bygdeforskning har startet et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd for å finne svarene på dette. Kunnskap rundt disse spørsmålene er etterspurt, og problemstillingene for prosjektet er utviklet i samarbeid med Nordnorsk landbruksråd.