Gjennom et systematisk arbeid det siste året har Justisdepartementet i samarbeid med universitetene og Norges Forskningsråd lagt et godt grunnlag for økt satsing på juridisk forskning.

Ny rapport

En arbeidsgruppe ledet av dekan Ernst Nordveit ved Universitetet i Bergen (UiB) bestående av representanter også for Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Tromsø (UiT), Norges Forskningsråd og Justisdepartementet har overlevert sin anbefaling “Krafttak for juridisk forskning” til justisministeren.

Bakgrunnen er at statsråden for vel ett år siden rettet en anmodning mot forskningsmiljøet om å utarbeide særskilte tiltak for å fremme forskning på den juridiske disiplinen.

- Juridisk forskning er viktig fordi lover og regler bidrar til å danne grunnlaget for den menneskelige aktivitet. Jus er både kultur og sivilisasjon. I ytterste forstand er det et demokratisk problem at kunnskapen om lover og reglers virkninger er mangelfull.

Forståelse for jussens rolle

- Jussens må både finne sin egenart, være seg bevisst sin sentrale samfunnsfunksjon, og dessuten åpne sin metodikk og sine normative tilnærminger mot andre fag. Å skape forståelse for den juridiske disiplins rolle i et moderne demokratisk samfunn, er en utfordring for oss alle.

- Forskning rundt rettspolitiske problemstillinger basert på empiri, så vel som rettsdogmatisk grunnforskning er viktige deler av et vidt spekter innenfor begrepet “juridisk forskning” som vi nå retter oppmerksomhet mot, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Han mener det er flere forhold i samfunnet rundt oss som gjør satsing på juridisk forskning nødvendig og høyst aktuell. Han henviser blant annet til utviklingstrekk som privatiseringen og overgangen til mer markedsstyring av økonomien.

Stabilt og forutsigbart

- Dette krever et stabilt og forutsigbart rettslig rammeverk omkring økonomisk virksomhet. Utviklingen av velferdssamfunnet har dessuten ført til en del rettighetsbaserte regler som gir borgerne økt trygghet. Her vil jussen møte politikken på en krevende måte, sier justisministeren.

Justisminisiteren fremhever også et annet viktig utviklingstrekk i vårt pluralistisk samfunn der ulike livssyn og kulturer gjør at man ikke i samme grad som før er omforent om grunnleggende verdispørsmål.

- I dette nye fellesskapet vil det bli behov for å finne fram til noen grunnleggende normative prinsipper for hvilken utvikling vi ønsker for vårt samfunn, sier Dørum.

Internasjonalt samarbeid

Dørum peker også på det økende internasjonalt samarbeidet med overnasjonale organ som fastsetter regler og treffer vedtak som er bindende for Norge. Dette fører til at norske jurister i økende grad må skaffe seg kunnskap og innsikt i et omfattende og uoversiktlig internasjonalt rettsmateriale.

Det skjer, i følge Dørum, også en utvikling i retning av harmonisering av retten i Europa ved utvikling av felleseuropeiske regler på mange områder.

- I sum skaper dette en helt ny virkelighet for rettssystemet og dermed også for rettsvitenskapen. Det er av avgjørende betydning for Norge at norsk rettsvitenskap settes i stand til å kunne analysere og forstå den europeiske rettsutviklingen og til å kunne bidra til en modernisering av norsk rett som gjør at vi er på høyde med rettsutviklingen i resten av Europa, sier justisministeren.

Strafferettslige utfordringer

Blant de mer spesifikke utviklingstrekk justisministeren har merket seg at arbeidsgruppen peker på, er utfordringene innen strafferetten og prosessretten.

Blant annet som følge av utviklingen innen internasjonal terrorisme og måten den bekjempes på, økonomisk kriminalitet, hvitvasking, korrupsjon, trafficking og narkotikatrafikk.

Også utfordringene for selskapsretten og finansmarkedsretten i kjølvannet av Enron-skandalen i USA og Finance Credit-saken i Norge, er verd å nevne i den sammenheng.

Nye problemstillinger på nett

Justisministeren understreker videre gruppens påpekning av Internett som har skapt nye problemstillinger knyttet til opphavsrett, ytringsfrihet og ytringsansvar, medieutvikling generelt, kontraktsrett, lovvalg etc.

- I tillegg gir Internett muligheter for helt nye kriminalitetsformer som må møtes med regelutvikling internasjonalt, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Forslag og konklusjoner

Gruppen foreslår at det bør skje en betydelig vekst i juridisk forskning. Den foreslår at det tilføres midler som er øremerket rettsvitenskap. Dette gir mulighet til å konkurrere om midler til rettsvitenskapelige forskningsprosjekt ut fra kvaliteten i prosjektene.

Gruppen påpeker at økonomiske virkemidler i seg selv ikke er nok. Skal man kunne gjennomføre en rask vekst innen juridisk forskning - uten tap av kvalitet - er det nødvendig med organisasjonsmessige endringer som sikrer en effektiv utnytting av ressursene og evne til å satse på prioriterte områder.

Justisministeren har allerede lagt til rette for oppstarten til en slik omorganisering, gjennom øremerkede midler (tre millioner kroner samlet) til de berørte fakultetene for 2005.

Les mer…

Krafttak for juridisk forskning - Forslag til gjennomføring (.doc)