I en kronikk i Dagens Næringsliv 5. januar argumenterer de for at innovasjon best ivaretas av forholdsvis små fleksible selskaper.

Bakgrunnen for kronikken er innstillingen fra et utvalg ledet av NHO-direktør Finn Bergesen jr. om “Den blå-grønne matalliansen”.

Utvalgets forslag er blant annet å slå sammen dagens “blå” forskningsinstitutter, som utfører anvendt forskning for fiskeri- og havbruksnæringen, med de “grønne” instituttene som utfører anvendt forskning for landbrukssektoren.

Disse skal gå inn i et konsern bestående av et holdingselskap med tre til fire datterselskap. Målet er å få mer forskning og innovasjon for pengene.

Konsern og masseproduksjon

Olsen og Grønhaug peker på at konsernmodellen er egnet når det skal masseproduseres standardiserte produkter og tjenester. Innenfor FoU og andre kunnskapsbedrifter, der det kreves nye løsninger for hvert nytt oppdrag, er det imidlertid ikke fordeler med å organisere seg i konsern.

- Derfor kom det et skifte i næringslivet på 1990-tallet der det vokste fram høyt spesialiserte bedrifter, slik som arkitektfirmaet Snøhetta, og ulike design og IT-bedrifter.

- Disse leverer produkter som i liten grad kan kopieres av andre. For hvert nytt oppdrag må det lages en ny løsning, sier Bjørn Eirik Olsen, som er forskningssjef ved Fiskeriforsknings avdeling for Strategi, økonomi og marked.

- Snøhetta lykkes fordi de har tverrfaglige team og medarbeidere med forskjellig kompetanse og utdanning fra ulike læresteder. Der er det en flat struktur og en åpen, inkluderende kultur. Medarbeiderne tør å komme med sine ideer, uansett alder og ansiennitet. De samarbeider med andre fagmiljø, og prøver ut nye muligheter, for eksempel ved å trekke inn kunstnere, sier han.

Forskningen hemmes

Olsen og Grønhaug mener den foreslåtte konsernmodellen bygger på en gammeldags idé om at de som sitter på toppen har kunnskapen.

- I industriproduksjon er dette mulig, men ikke i forskning hvor medarbeiderne er de som vet mest om forskningsproblemer og kundenes behov. Holdingselskaper og store styringsstrukturer virker hemmende.

- I Dagens Næringsliv 10. januar imøtegår Finn Bergesen jr. deres argumenter. Han mener Telenor, som bruker flere hundre millioner på FoU, viser at FoU kan utføres i et konsern.

- Det er klare forskjeller mellom et forskningsinstitutt og et konsern som Telenor. FoU-virksomheten til Telenor er tilsynelatende stor, men utgjør bare promiller av omsetningen. Dessuten er formålet med Telenors FoU-del å lage løsninger som skal standardiseres, masseproduseres og gi inntekter, sier Olsen.

- Det forholder seg helt annerledes for FoU-organisasjoner, der selve formålet er FoU, og utgjør hele omsetningen. Denne erkjennelsen er også grunnen til at mange store konsern etter hvert har valgt å outsource eller frikoble FoU-virksomhet fra selve konsernet, sier Olsen.

Markedsnær og dynamisk

Han peker også på nyere studier som viser at bedrifter som produserer unike løsninger for hvert oppdrag, slik som innen FoU, blir mer effektive dersom de har en markedsnær og dynamisk organisasjonsform.

- Dette er kunnskap som må inn i debatten om hvordan forskningspolitikken skal utformes, og hvordan forskning kan bidra til best mulig utvikling og verdiskaping.

- I dagens Norge er kunnskap en avgjørende faktor i næringsliv og samfunn for øvrig. Hvordan forskningen skal organiseres er et spørsmål som krever grundige analyser og grundig behandling.

Les debatten i Dagens Næringsliv

Mer for pengene - Bjørn Eirik Olsen/Kjell Grønhaug (DN 05.01.2005) (pdf)

Mer god forskning - Finn Bergesen (DN 10.01.2005) (pdf)

Monopol på forskning - Bjørn Eirik Olsen (DN 13.01.2005) (pdf)