De fleste i Norge vet at det ikke finnes dårlig vær bare dårlige klær, men likevel har mange frosset mer enn sunt er i den sprengkalde førjulsvinteren. Det finnes gode klær, likevel vil de fryse igjen.

De dårlige klærne bidrar til lav trivsel, på utendørs arbeidsplasser også til sykefravær. Det er en liten trøst i at dette også går ut over de som har ansvar for klærne; arbeidsgiverne.

I prosjektet UNI-FORM; arbeidsklær for kvinner i mannsdominerte yrker, forsøker vi i samarbeid med Helly Hansen og Forsvaret å komme frem til bedre arbeidsklær. I feltarbeidet på veiarbeid, park og idrett, bygg og anlegg, industri og fisketrål har vi blitt svært overrasket over hvor dårlige klær mange av arbeiderne har, eller rettere sagt får av sine arbeidsgivere.

Unødvendig å fryse

Klærne er dårlig tilpasset det arbeidet som skal utføres, og gir liten beskyttelse både mot vann, vind og kulde, men også mot olje, steinstøv og så videre. Arbeidstakerne, og da særlig de kvinnelige, er ofte svært lite fornøyd med klærne og kombinerer dem derfor med privateid tøy på ulike måter. Ikke alltid i tråd med arbeidsgivernes retningslinjer og sikkerhetsregler.

Kunnskapsnivået i befolkningen omkring klær og tekstiler er generelt lavt og det synes for oss som dette i særlig grad gjelder i disse utendørs yrkene både blant dem som står nederst på rangstigen, men også dem som er høyere opp i hierarkiet. Dette er synd ikke minst fordi det er helt unødvendig. Det finnes gode – og stadig bedre klær.

Kombinasjoner av ull og tekniske tekstiler har de siste tiårene gitt oss muligheten til en varmere, lettere og mer fleksibel påkledning enn vi har hatt noen gang. Dette har kommet mange førskolebarn, soldater og idretts- og friluftslivsfolk til gode. Påstanden om at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær blir dermed stadig mer sann.

Fuktighetstransporterende stoffer kombinert med membraner som stenger vann og vind ute samtidig som fukten slipes ut kombinert med ull som varmer gjør det mulig å veksle mellom fysisk aktivitet og stillstand uten å fryse. Innen sport og idrett er det bare de virkelige amatører som bruker bomull på samme måte som flere av arbeidstakerne vi har intervjuet og fulgt i felt.

Barn bedre kledt

Gode foreldre kler sine små i myke lag med ull under en vind og vanntett ytre bekledning. Arbeidsgiverne derimot har sovet i timen. Under de oransje og blå dressene med muntre reflekser finnes alt fra t-skjorter til collegegensere og jeans. Klær som bidrar til å gjøre påkledningen tykk og stiv og som binder fuktighet slik at den isolerende evnen blir drastisk forringet.

Sykefraværet er også noe høyere i de yrker vi her snakker om, enn gjennomsnittstallene for sykefravær blant arbeidstakere i Norge, og mye høyere i enkelte av bedriftene. I Park og idrett, en virksomhet som nå sorterer under friluftsetaten i Oslo kommune, var for eksempel sykefraværet blant kvinnelige ansatte 13,9 prosent i 2007.

Om kulda forklarer deler av dette fraværet vet vi ikke, men vi vet at flere av disse arbeidstakerne fryser om vinteren. De benytter strategier vi innearbeidende bruker til og fra jobb, som å holde fingre og tær i konstant bevegelse for at de ikke skal stivne av kulde, og det til tross for at de er i aktivitet og tilsynelatende godt kledd.

Farlig å fryse

En fersk oversiktsstudie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt om virkninger av arbeid i kalde omgivelser tyder på at risikoen for uhell øker i kulden. Å fryse er dermed ikke bare ubehagelig, men kan også være farlig.

Langvarig eksponering for kulde kan føre til nedsatt oppmerksomhet og gi dårligere finmotorisk kontroll. Studien peker imidlertid først og fremst på at det er store kunnskapshull når det gjelder virkninger av kulde på arbeidstakere som jobber ute. Blant annet vet man ikke hvorfor arbeid i kulde øker forekomster av menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner.

Det er umulig å få et barn som fryser til å ha lyst til å leke ute. Gode klær er en forutsetning for effektivitet og trivsel i de deler av arbeidslivet som foregår ute. Dette er det på tide at arbeidsgiverne tar på alvor.

De som jobber ute trenger å få både bedre klær og mer kunnskap om hvordan de skal brukes. Og ikke minst må klærne tilpasses det arbeidet som skal utføres slik at trivsel, effektivitet og sikkerhet blir mer enn ord på papir.