Forskere kommer noen ganger hjem med helt andre resultater enn de var på jakt etter.

Det er Ole Næsbye Larsens forskning et godt eksempel på.

For rundt ti år siden dro han til California sammen med en amerikansk kollega for å undersøke paringslydene den verdenskjente hvalrossen Sivuqaq lager under vann i forlystelsesparken Six Flags.

Lydsignaler vi fortsatt ikke vet spesielt mye om, en slags gjennomtrengende bankelyder og en slags klokkelyder, brukes trolig til å lokke fram hunnene.

Til forskernes store overraskelse var det mer enn bare disse lydene som kom fra hvalrossen Sivuqaq. De ble nemlig møtt av høye lyder av klappsalver under vann fra Sivuqaq. Det er et fenomen som aldri har blitt filmet hos hvalrosser før.

– Vi kom for å studere de ulike måtene som hvalrosser lager lyder på. Men da vi begynte studiene våre, klappet Sivuqaq noen dager forluffene sammen tusenvis av ganger på rad, sier Larsen, som er førsteamanuensis emeritus ved Syddansk Universitet.

– Til å begynne med var det utrolig distraherende. Vi fikk ikke de opptakene vi var ute etter. Men etter noen dager bestemte vi oss for å undersøke denne klappingen nærmere.

Etter et tiår med forskning – med flere opphold – er resultatene nå utgitt i tidsskriftet Royal Society Open Science, og forskernes hypotese er at klappingen er en del av et paringsritual.

Kan være et paringsritual

Når man arbeider med en hvalross, er det ikke bare å hoppe i bassenget og finstudere den store krabaten.

Forskerne plasserte derfor en hydrofon – en slags undervannsmikrofon – i vanntanken.

Dessuten sendte brukte de et høyhastighetskamera.

Og etter å ha filmet og fulgt Sivuqaq over en lengre periode, begynte forskerne å se en sammenheng: Hvalrossen klappet mye oftere tidlig på våren, når hormonene steg.

– Målingene våre viste at Sivuqaq klappet mest når han hadde høye nivåer testosteronnivåer. Derfor antar vi at det er en måte å kommunisere og tiltrekke hunnhvalrosser på. Det er ikke noe man har observert i naturen før, forklarer Larsen.

– Men Sivuqaq har aldri vært i forbindelse med andre voksne hvalrosshanner og har derfor ikke lært det av dem. Vi har spurt andre dyrehager med hannhvalrosser, og de har opplevd det samme.

Hvorfor klappe?

Det var ikke bare forsiktig klapping det var snakk om.

Selv når forskerne sto 10–20 meter fra bassenget, som har en 10 centimeter tykk rute, var klappelyden veldig markant, forteller Larsen.

Forskerne observerte også at lyden kom svært taktfast, med 1,2 sekunders mellomrom, det samme som for hvalrossenes bankelyd – og begge signaler er kanskje synkronisert med hvalrossens hjerterytme.

– Man kan forestille seg at det er mange lyder når hvalrosser svømmer rundt isfjell og pakkis. Når de frambringer lyder som er kraftige, korte og gjentas med faste intervaller, vil det være lettere for en hunnhvalross å skille lyden ut fra all den andre støyen, mener forskeren.

Når en hvalross klapper hardt under vann, dannes trolig en sky av bobler som deretter kollapser og dermed produserer en ekstrem høy lyd.

Det samme skjer for eksempel rundt propellen på en båt. Boblene holder ikke lenge, og de blir klemt sammen igjen av vanntrykket, noe som så skaper det korte, kraftige smellet.

Det kalles også kavitasjonsbobler, noe forskerne filmet med et spesielt kamera som kan fange ultraraske bevegelser – du kan en video under.

– Den største overraskelsen var å se kavitasjonsbobler og se den mekaniske delen. Vi hadde ingen fornemmelse av hva som skapte denne lyden, og ellers måtte vi jo bare si det var klapping under vann.

Forsker: Veldig fin vitenskap

Seniorforsker Jakob Tougaard, som ikke har involvert i forskningen, kaller den nye studien «veldig fin vitenskap» om både:

1. Mekanismen: Hvordan det er mulig for hvalrossen å lage klappelyden.
2. Funksjonen: Hvorfor den klapper.

– De har både observasjoner og opptak til å underbygge hypotesen sin, og det er tydelig på videoen at det dannes luftbobler når hvalrossens luffer treffer hverandre. Det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan de skulle kunne dannes på andre måter enn ved kavitasjon, mener Jakob Tougaard, seniorforsker ved Institut for BioScience ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Dessuten argumenterer de godt for at det er en atferd relatert til paring. Hvalrosshanner er kjent for å lage veldig lange forestillinger under vann som et ledd i paringen.

Hvordan, og hvorfor, det foregår, er fortsatt ikke kjent i detalj, og det er vanskelig å si noe generelt på bakgrunn av en enkelt hvalross, påpeker Tougaard.