Fem menn kun ikledt et svart klede rundt hoftene spiller ballspill. De har påmalt mønster i ansiktet og/eller overkroppen.
Dette er en moderne variant av det mesoamerikanske ballspillet. Bildet er fra en konkurranse utenfor Mexico i 2018.

Hvorfor ofret mayaene chili ved ballspill-arenaene sine? 

Er det en maya-hemmelighet som ble borte for lenge siden? Eller mistet noen krydderet sitt?

Ballspillet er en mystisk og utbredt tradisjon blant kulturene i Mellom-Amerika.

Det ble spilt på mange forskjellige måter, på forskjellige baner. Det kalles gjerne det mesoamerikanske ballspillet. Varianter av det ble spilt i mer enn 3.000 år. 

Til sammenligning oppsto moderne fotball, slik vi kjenner det, rundt midten av 1800-tallet, altså for rundt 150 år siden, ifølge oppslagsverket Britannica.

Det mesoamerikanske ballspillet var viktig for både aztekerne, mayaene og flere andre mellomamerikanske kulturer. 

Nå beskriver forskere et funn av planterester i enden av en stor ballarena. De tror plantene kan ha hatt en spesiell funksjon, skriver de i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Plos One. 

Funnet er gjort i maya-byen Yaxnohcah i dagens Mexico. Det kan ha vært en stor by i perioden 1000 f.Kr til 200 e.Kr, ifølge denne studien fra 2022. 

Hellige planter?

Det finnes i alt mer enn 1.300 baner til bruk for det mesoamerikanske ballspillet. Noen av disse banene er bygget sammen med store tempelområder, som banen ved kjempe-tempelanlegget Chichen-Itza i Mexico. 

Den store pyramiden El Castillo ved Chichen Itza, slik den framsto i 1892, da stedet ble undersøkt på nytt.

Som de aller fleste banene, er Chichen Itza formet som en diger I. Altså en avlang bane med to tversoverliggende deler på hver ende. Den er nesten 100 meter lang, og dette er en av de største banene som er avdekket. Du kan lese mer om ballspillet på forskning.no

Innsiden av den digre banen ved Chichen Itza. Denne var i bruk fra rundt 600 til år 1000.

Byggingen av slike ball-arenaer kan ha hatt viktige og kompliserte ritualer knyttet til seg, ifølge den nye studien.

Plante-DNA-et i Yaxnohcah kan ha havnet her tilfeldig, ifølge arkeologene. Men de tror ikke det. De mener at samlingen av planter og plasseringen av dem er såpass spesiell at de tror det har vært en rituell ofring i forbindelse med en slags velsignelse av banen. 

Plantene er borte for lenge siden, men restene etter dem er DNA-analysert. 

Fant chili 

En av plantene er svært godt kjent for oss og svært utbredt i dag: Chilipepper. 

Folk kan ha begynt å dyrke den for første gang i et område i dagens Mexico for rundt 7.000 år siden. Det står blant annet i denne forskningsartikkelen i PNAS fra 2014. 

Planten nevnes i svært mange sammenhenger i forbindelse med maya-folket, skriver arkeolog David Lentz i sin forskningsartikkel. Han trekker fram at den fortsatt brukes som en medisinsk plante blant moderne mayafolk. Og den kan brukes mot tuberkolose, sår, gikt, astma og mange andre plager, ifølge tradisjonell medisin. 

Men chili-planten trekkes også fram til bruk i mange forskjellige religiøse seremonier, og i mat, naturlig nok. 

Forskerne fant også spor etter en spesiell type tre, hvor barken og bladene brukes til å pakke inn mat. Det kan det også kan lages ofringer av. 

Hallusinasjoner

Forskerne mener det viktigste funnet er en klatreplante som mayaene kalte xtabentun. Det planten er kjent for i dag, er at den blir brukt til å lage en spesiell type alkoholholdig drikk med honning, som brygges av moderne urfolk i Mexico.

Denne planten er kjent for frøene, som kan framkalle hallusinasjoner og sette folk i transe. Frøene var i bruk av flere forskjellige urfolkskulturer i Amerika. 

Det finnes til og med beskrivelser av «sataniske ritualer», som spanske prester kalte det, etter å ha blitt vitne til aztekiske seremonier hvor denne planten er nevnt. Dette førte til at urfolk som praktiserte disse ritualene, ble forfulgt av den spanske okkupasjonsmakten, ifølge forskningsartikkelen. 

Forskerne argumenterer for at maya-kulturen sannsynligvis kan ha brukt denne planten på samme måte, altså at den ble brukt til religiøse seremonier. 

Akkurat hva som skjedde ved denne arenaen for rundt 2.000 år siden vil vi nok aldri få vite, men forskerne setter plantefunnet i sammenheng med mange andre maya-ritualer. For eksempel en variant hvor onde ånder skal drives vekk fra bygninger eller hjemmet. 

Plantene ble plassert under en plattform som ble bygget under en stor renovasjon av bygningene her, ifølge forskerne. De tror at det kan ha blitt gjort i forbindelse med en slags overgang hvor denne arenaen skulle bli et sted hvor seremonier gjennomføres.

Den ene enden av den digre banen ved Chichen Itza i Mexico.

Ble spilt i seremonielle sammenhenger

Det er helt tydelig at det mesoamerikanske ballspillet hadde en plass i seremonielle sammenhenger. Spillet har blitt framstilt i maya-tekster som en symbolsk kamp mellom forskjellige guddommer og makter, for eksempel livet og døden. 

Det er mye ukjent med spillet, men det hadde en helt spesiell plass i maya-kulturen. 

En annen variant av en arena, fortsatt med I-formen, fra et arkeologisk funnsted kalt Yagul i Mexico. Dette tilskrives zapotec-folket.

Slik spilte de

Det mesoamerikanske ballspillet ble kanskje spilt ved at en stor og tung ball av gummi ble slått med hofter og lår. Et av poengene med spillet var at ballen skulle holdes i bevegelse og i spill, ifølge Metropolitan Museum of Art, som har hatt en utstilling om spillet. 

På grunn av den store og tunge ballen, kunne spillerne ha ganske omfattende beskyttelsesutstyr. 

En figur av leire som skal vise en ballspiller med beskyttelse. Denne stammer fra 600-900-tallet. Akkurat denne figuren tilskrives Nopiloa-kulturen i Mexico.

Referanse:

Lentz mfl: Psychoactive and other ceremonial plants from a 2,000-year-old Maya ritual deposit at Yaxnohcah, Mexico. PLOS One, 2024. DOI: 10.1371/journal.pone.0301497

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS