Svarer om avl på engelsk bulldog: Vangen og Brodin kommer med den feilaktige påstanden at usunne trekk skyldes rasestandarder og hundeutstillinger. Men under halvparten av hundene det avles på i Norge, har vært vist på en hundeutstilling. Så nei, utstillingene styrer ikke avlen, ifølge innleggsforfatterne.

Svar til Vangen og Brodin:
Legg vekt på helse-egenskaper, ikke hunderaser

DEBATT: Vi ønsker og jobber for friske individer i avl, men vi ønsker også å bevare rasehunders egenskaper, temperament og forutsigbarhet. Dette er god dyrevelferd.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Professor emeritus i husdyravl og genetikk Odd Vangen og kommunikasjonsrådgiver Janne Karin Brodin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, skriver i en kronikk at avl av hunderasen engelsk bulldog må forbys. 

Norsk Kennel Klub mener, i likhet med Mattilsynet, at det skal være egenskaper, ikke spesifikke hunderaser, som skal adresseres i fremtidig regulering av hundeavl.

Vangen/Brodin anfører pusteproblemer (Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome) som hovedgrunn til at bulldog bør forbys. Dette til tross for at Høyesterett i den mye omtalte rettsaken mellom NKK og Dyrebeskyttelsen Norge, konkluderte med at de tiltak som er igangsatt av NKK og Norsk Bulldogklubb har gitt dokumenterbar fremgang på kort tid.

Raseforbud vil ikke bedre hunders helse

Mattilsynet har gjentatte ganger uttrykt at de ikke ønsker forbud mot enkelte hunderaser. For det finnes sunne, friske eksemplarer i alle hunderaser, og det finnes også hunder med skadelige trekk og ulike defekter. Også utenfor organisert avl finnes hunder med lidelser og defekter. 

Vangen og Brodin kommer også med den feilaktige, men vel etablerte påstanden at usunne trekk skyldes rasestandarder og hundeutstillinger.

Mellom 40 og 50 prosent av all hundeavl foregår utenfor NKK. Er ikke disse hundenes helse og velferd like viktig? Skal det være lov å avle syke hunder med skadelige anatomiske trekk og egenskaper, bare fordi de ikke er registrerte i NKK eller har et «godkjent rasenavn», eller er av rase det er forbudt å avle på?

Den foreslåtte avlsforskriften tar høyde for slike problemstillinger og foreslår blant annet at avl på hunder som ikke kan puste normalt, bevege seg fritt, pare eller føde naturlig skal være forbudt. Der er vi hjertens enige. 

Avlen for å redusere pusteproblemer hos raser med kortskallede (brachycephale) trekk viser rask og dokumenterbar fremgang de siste 5 årene. Dette ved bruk av en vitenskapelig dokumentert metode utviklet ved University of Cambridge, kalt BOAS-test. Hunder som skal brukes i avl i NKK må være testet med denne metoden, og kun klinisk uaffiserte hunder (grad 0 og 1) kan benyttes.

Sterkt fokus på helse og genetisk mangfold

Så nei, Vangen og Brodin, «avlen fortsetter ikke akkurat som før». Både i denne og alle andre kjente raser, også de som har standard anatomi og god helsestatus, vektlegges helse på en helt annen måte enn tidligere. 

Interessen og engasjementet fra oppdretterne er stort, både for generell helse og genetisk mangfold. Her tar man til seg både forskningsmessig og erfaringsmessig kunnskap, og tar i bruk helsetester på flere ulike områder. Der det ansees som nødvendig, planlegges krysningsavl.

I Norge driver vi krysningsavl med fem av de sju nasjonale hunderasene. Internasjonalt er det åpnet for krysningsavl mellom en rekke varianter innenfor samme rasegruppe, og mer omfattende krysningsprosjekter vurderes i mange land.

Kunnskapsløst om rasestandard og utstilling

Vangen og Brodin kommer også med den feilaktige, men vel etablerte påstanden at usunne trekk skyldes rasestandarder og hundeutstillinger. På hundeutstilling bedømmes hundens helhet, ikke bare «utseende». 

At hundene er sunne, friske, har normal adferd og en anatomi som tillater dem å fylle sin funksjon, er en forutsetning for premiering. Og tegn til pusteproblemer, både hos bulldog og andre raser, er – ifølge den utskjelte rasestandarden – en diskvalifiserende feil.

Det er også et faktum at under halvparten av hundene det avles på i Norge, har vært vist på en hundeutstilling. Så nei, utstillingene styrer ikke avlen.

Vi ønsker og jobber for friske individer i avl, men vi ønsker også å bevare rasehunders egenskaper, temperament og forutsigbarhet. Dette er god dyrevelferd. Derfor ser vi frem til videre samarbeid med Mattilsynet og Landbruks- og Matdepartementet om en ny avlsforskrift for hund, uten jakt på navngitte raser, men på uheldige egenskaper og trekk som skaper lidelse for alle hunder, uavhengig av om de har et rasenavn eller ikke.



Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS