Basketspilleren Tessa Johnson fra South Carolina Gamecocks kaster mot mål i finalen mot Iowa Hawkeyes i NCAA-ligaen 7. april.

Dette gjorde at basket­ball­spillerne traff kurven oftere

Forskere har studert over 1.000 straffekast.

Straffekast må være noe av det meste stressende som finnes.

Alle øyne er rettet mot spilleren som skal skyte. Hun bør ikke bomme.

Nå mener forskere at de har funnet bevis for at fysisk berøring – som en klapp på skulderen eller en rask håndhilsen – kan gjøre at de som skyter, treffer oftere.

Studien deres ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Psychology of Sport and Exercise.

Straffekast er stressende

Mange kamper blir faktisk avgjort av straffekast, ifølge en pressemelding om studien. Straffekast blir det dersom noen blir feilet mens de skyter på kurven. Normalt blir det gitt to kast, hvert kast gir ett poeng.

– Det som gjør straffer i basketball annerledes fra straffer i håndball og fotball, er at du er nødt til å ta dine egne straffer, sier Aron Gauti Laxdal, forsker ved Universitetet i Agder og ekspert i idrettspedagogikk og idrettspsykologi.

I håndball og fotball er det de som allerede er gode på akkurat den type kast eller spark, som blir valgt ut.

– De har også ofte mentale egenskaper som gjør at de takler presset veldig godt, sier Laxdal.

Feiler den dårligste straffeskytteren med vilje

Ikke alle er like gode i straffekast, altså. Det gjør situasjonen enda mer nervepirrende.

Laxdal forteller at dette kan spillerne på det motsatte laget spekulere i.

– Noen lag kan ordne straffe til motstanderens dårligste straffeskytter med vilje fordi det kan være en fordelaktig strategi, forteller han.

– For de som er dårlige på straffe blir det derfor ofte en svært stressende affære å ta disse straffene, sier Laxdal.

Aron Gauti Laxdal er forsker ved Universitetet i Agder og ekspert i idrettspedagogikk og idrettspsykologi.

Studerte basketballspillere fra USA

De sveitsiske forskerne ved Universitetet i Basel analyserte 60 kamper i den amerikanske ligaen NCAA med lag fra universiteter og høyskoler.

Til sammen var det 835 situasjoner med to straffekast.

Mens de så på kampene, telte forskerne hvor mange ganger de andre spillerne tok på lagvenninnen før hun skulle kaste.

Deretter så de etter en sammenheng mellom antallet berøringer fra lagvenninnene og antall poeng.

Økte treffsikkerheten

Resultatene viser at sjansen for å skåre økte når lagvenninnene enten klappet på skulderen eller klemte hånden til spilleren som kastet.

Forskerne så riktignok bare en sammenheng. De kan derfor ikke med sikkerhet si at det er den fysiske kontakten som førte til flere poeng. Men forskerne tok hensyn til andre faktorer som kan påvirke utfallet, nemlig hvor gode spillerne er, om det var hjemme- eller bortekamper, poengforskjeller og hvor lenge det var igjen av kampen.

De mener derfor at resultatene kan tyde på at den fysiske kontakten har noe med bedre treffsikkerhet å gjøre.

Første kast gikk galt

Dette gjaldt bare dersom spilleren allerede hadde bommet på første kastet.

– Det betyr at støtten fra lagvenninnene hjalp mest når stressnivået allerede var høyt på grunn av bom på første skudd, sier Christiane Büttner ved Universitetet i Basel, som er en av forskerne bak den nye studien.

Hun tror et klapp på skulderen eller en forsiktig håndskvis kan hjelpe på stress og forbedre prestasjoner også i andre situasjoner innenfor lagidrett.

Vi vet fra før at en god klem både kan senke blodtrykket og nivået av stresshormoner i kroppen.

Ikke overrasket

Aron Laxdal, idrettspsykologen fra Agder, har kikket på den nye studien. Han er ikke overrasket over at støtte fra medspillere resulterer i bedre prestasjoner – det er i tråd med teorien om psykologisk trygghet, sier han.

Men Laxdal tror effekten av klapp på skulderen har mer med støtten spillerne gir til hverandre å gjøre enn selve berøringen.

– Jeg tror heller berøringen er en manifestasjon av støtte fra medspillerne som tar på skytteren, sier han.

– Medspillerne sender signaler om at de har tro på spilleren, og at de tror hun kommer til å treffe på neste skudd, sier han.

Mental trening er viktig

For å takle stressende situasjoner er det som regel mental trening og mentale forberedelser som hjelper utøverne, forteller Laxdal.

– I basketball spesielt er det mange som har konkrete rutiner som de øver og repeterer veldig ofte, sier han.

Noen prøver å gjøre kastebevegelsen så mekanisk som mulig. En annen ting som skiller basketball fra håndball og fotball, er nemlig at det er ingen som prøver å redde straffen.

– Hvis du gjennomfører et bra kast, så treffer du, sier Laxdal.

Referanse:

Christiane M Büttner m.fl: The power of human touch: Physical contact improves performance in basketball free throws. Psychology of Sport and Exercise. April 2024. Sammendrag.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS