Hvis du vil spise bærekraftig, er kjøtt utfordrende.

Spesielt rødt kjøtt har høye CO2-utslipp. 

Men hva med ost, smør og andre meieriprodukter? De fleste ostene på kjøkkenbordet kommer fra kuer. Er ikke det dårlig for karbonavtrykket?

Dette gode spørsmålet har vi fått fra Nina, en av leserne til Forskning.nos danske søsteravis Videnskab.dk.

Vi sender spørsmålet videre til to forskere: Sisse Fagt, seniorrådgiver innen ernæring ved Danmaarks tekniske universitet (DTU Fødevareinstituttet), og Alice Grønhøj, førsteamanuensis i forbrukeratferd ved Aarhus Universitet.

Er ost verre enn kjøtt?

Før du får forskernes endelige svar på om ost er en oversett klimasynder, skal vi først se på hvor mye ost faktisk forurenser.

Ost er en bred matvarekategori: Det er stor forskjell på brie, kremost, fetaost, gulost og så videre.

Kremost krever ikke mye bearbeiding eller melk, noe som gir den et relativt lavt karbonavtrykk. Den harde gulosten er derimot en stor klimasynder per kilo.

Gulost fører til utslipp av opptil 8-9 kilo CO₂ for hvert kilo ost som produseres. Tallet er 5,5 for kyllingkjøtt, 4,6 for svinekjøtt, 13,9 for storfekjøtt og 21,4 for lammekjøtt, ifølge tall fra Aarhus Universitet.

Ost er altså en av de verste klimasynderne, kilo for kilo.

Men det er store forskjeller i forbruket. Selv om du er en osteelsker, er det nok sjelden du spiser 200 til 300 gram ost i løpet av en dag. En biffelsker kan derimot lett spise en biff i den størrelsen, påpeker Sisse Fagt.

– Vi spiser altfor mye kjøtt sammenlignet med meieriprodukter, sier hun.

Kjøttet stjeler showet

I 2019 undersøkte Sisse Fagt og DTU Fødevareinstituttet CO2-utslipp ut fra det totale forbruket, snarere enn per kilo.

– Forbruket av ost utgjør drøyt 9 prosent, storfekjøtt alene 15 prosent. Kjøtt utgjør samlet sett 30 prosent, sier Fagt.

Hun mener det er åpenbart at det er kjøttet som bør reduseres i første omgang.

– Ost slipper ikke for lett unna akkurat nå. Vi bør sette inn støtet der forbruket er høyest, sier Fagt.

Det er verdt å merke seg at også meieriprodukter har høye utslipp, rundt 8 prosent. Det utgjør 18-19 prosent av de totale CO2-utslippene i studien.

Tallene er flere år gamle, noe som kan føre til usikkerhet. Alice Grønhøj tror imidlertid ikke at kjøttforbruket har endret seg nevneverdig de siste årene.

– Det er mange som har en intensjon om å endre matvanene sine. De er klar over at det er en god idé, men det er vanskelig å få det til i hverdagen, sier hun og viser til en studie der hun og kollegene har undersøkt hvilke barrierer en «vanlig» barnefamilie møter når de vil legge om til mindre kjøtt.

Ensporet kampanje

Myndighetenes anbefaling er krystallklar: Spis mindre kjøtt og mer grønnsaker. Men hvis ost og meieriprodukter konkurrerer med kjøtt, bør man kanskje satse mer på meieriprodukter.

Sisse Fagt er enig.

– Egentlig burde vi begrense alle animalske produkter og spise mer grønnsaker, sier hun.

Men hun synes ikke ost er en oversett klimasynder. Det er rimelig at mediene fokuserer mest på kjøtt.

– Det er vanskelig å nå ut med for mange budskap samtidig, sier Fagt.

Derfor kan hun godt forstå at myndighetene i hovedsak fokuserer på kjøttvanene våre, selv om de i prinsippet kunne ha inkludert hele den animalske produksjonen – inkludert meieriprodukter.

Alice Grønhøj mener at fokuset på kjøtt viser hvor vanskelig det egentlig er for oss å handle i samsvar med gode intensjoner.

– Vi har ikke kommet så langt som vi burde når det gjelder verken helse og klima, sier hun.

Flere oversette klimasyndere

Så svaret er altså: Ja, ost er en klimasynder, og den er sannsynligvis også oversett.

Forskerne håper vi vil spise spiser mindre av alle animalske produkter. I stedet bør vi spise mer grønnsaker, frukt, belgfrukter og nøtter.

Sisse Fagt påpeker også at andre klimasyndere som alkohol, søtsaker og kaffe også kan utelates. I motsetning til ost er dette matvarer som ikke er helsebringende, men som med fordel kan kuttes ut.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalartikkelen på Videnskab.dk.

LES OGSÅ:

Dette er verdens eldste kokebok

Bryr vi oss om at rødt kjøtt er dårlig for klimaet, eller spiser vi bare det vi vil?