To skip fra 1708. Det ene skipet står i flammer.
Slik så angrepet på San José ut, ifølge den engelske maleren Samuel Scott (1702-1772). Maleriet viser det britiske fartøyet i sentrum og San José til venstre, som nettopp har detonert.

Da skipet sank for 300 år siden, var det fullt av gull, sølvmynter og edelstener. Nå kan det hentes opp fra bunnen av det karibiske hav

Men hvem eier skatten i dag?

Det var under slaget ved Barú, også kjent som Wagers angrep, at det spanske skipet San José sank til bunns utenfor kysten av Colombia.

Skipet greide ikke stå imot kreftene fra den britiske flåten. Angrepet kom 8. juni 1708 og gjorde at kruttmagasinet på skipet detonerte. Alt skjedde under den spanske arvefølgekrigen med Spania og Frankrike på den ene siden og England, det tysk-romerske riket og den nederlandske republikken på den andre.

San José var fylt opp av gull, sølv og smaragder fra gruvene i Potosí i Bolivia. Det hadde 62 kanoner, tre master og 600 mennesker om bord da det ble angrepet av britene og sank til bunns.

Bare elleve av de 600 mennene om bord overlevde.

Fem til nå har både skattene og mennene ligget gjemt på 600 meters dyp i over tre hundre år.

Snart skal alt se dagens lys.

180 milliarder kroner

Ifølge estimater fra forskere og historikere er skipets samlede verdi på 17 milliarder dollar, noe som tilsvarer 180 milliarder kroner i dag.

Ingen visste hvor dette ekstremt verdifulle skipsvraket lå, og mange har søkt etter det opp gjennom årene. Det var først i 2015 at teknologien endelig var god nok til å avdekke nøyaktig hvor vraket befant seg.

Nyheten spredte seg over hele verden, også i Norge.

Forskerne fant vraket ved hjelp av en ubemannet ubåt. Dette er samme type teknologi som er blitt brukt i letingen etter Air France Flight 447 som krasjet utenfor kysten av Brasil i 2009 og som er blitt brukt til å ta bilder av Titanic i 2010.

Den verdifulle lasten består blant annet av gull- og sølvmynter, og skipet blir kalt den hellige fra skipsvrak. Colombias regjering kunngjorde tidligere i år en ekspedisjon for å hente gjenstander av det de kaller «uoversiktlig verdi» fra San Jose. Bildet er en skjermdump fra en video tatt av robot-ubåten.

Hvem skal få skatten?

Forskere ønsker å hente gjenstander fra skipet så raskt som mulig. De regner med å starte allerede i april i år, ifølge avisen The Guardian.

Men hvem skal egentlig få svært verdifulle skattene når skipet endelig kommer til overflaten?

Er det det amerikanske leteselskapet som har teknologien som trengs til å heve skipet? Eller det nasjonen Colombia som ligger nærmest det området der skipet ligger?

Og hva med spanjolene? Det var jo tross alt de som eide skattene da skipet gikk ned.

I tillegg har etterkommere av urbefolkningen i Bolivia og afrikanske slaver fra New Granada meldt seg. Det var dem som ble tvunget til å utvinne de edle metallene tilbake i 1708, og som deretter måtte gi dem fra seg til koloniherrene i Spania.

Vil vite mer om historien og mannskapet

Alt dette er fremdeles usikkert. Nå, åtte år etter at vraket først ble funnet, er det andre ting forskerne er opptatt av enn hvem som skal få skatten.

– Det har vært et vedvarende syn på skipet som et skattkammer. Vi ønsker å snu dette nå, sier Alhena Caicedo, direktør for Institutt for antropologi og historie i Colombia til The Guardian.

– Vi tenker ikke på skatter. Vi tenker heller på hvordan vi kan få tilgang til den historiske og arkeologiske informasjonen, sier han.

Han mener vraket kan avsløre mye om tiden da det spanske imperiet var på sitt aller sterkeste.

Et spesiallaget museum

Forskerne håper at de kan få hevet skipet og stilt det ut i et spesiallaget museum der besøkende selv kan utforske alle hemmelighetene skipet har å by på.

For hvordan var egentlig livet til de 600 menneskene om bord på San José på tiden da det sank?

Skipet inkluderer også gjenstander av glass, porselen og lær som kanskje kan fortelle mer om livet på 1700-tallet. 

Historikere håper også at lasten kan fortelle noe om handel på 1700-tallet og Spanias komplekse imperium.

Se video av skipsvraket og gjenstandene som befinner seg i det.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS