– Plutselig får du beskjed om at det kommer enda en pasient som trenger akutt hjelp, og da må du forlate den første, både mentalt og praktisk. Så må du begynne på nytt, forteller

Når sykepleier Sander Frise er på jobb, må han handle raskt, takle stress og gjøre jobben uten å nøle.

Sander jobber på akuttmottaket ved Kongsberg sykehus. Han forteller om hverdagen på mottaket. De er hektiske, stressende og kan noen ganger være ganske vonde. Mens andre dager kan være roligere, mer rutinepreget og til og med litt kjedelige.

– Dette er noe av spenningen ved å jobbe på akuttmottaket. Du veit ikke hva dagen bringer, sier kollega Hans Lind.

10 prosent mannlige sykepleiere

Det er ikke så vanlig at menn jobber som sykepleiere i Norge, slik som Sander Frise, Remi Trygve Pedersen og Hans Lind. Det er bare ti prosent av sykepleiere som er menn. Det samme gjelder barnehagelærere, ifølge Utdanning.no.

Hvordan kan det ha seg at kjønnsdelingen er så sterk i norsk arbeidsliv?

Det viser seg at barn allerede i barnehagen har en forestilling om hva jenter og gutter skal jobbe med. Det forteller en doktorgradsavhandling fra UiT Norges arktiske universitet.

Hva vil barna bli når de blir store?

Hvilke tanker rører seg i hodene på norske barn om fremtiden og muligheter i arbeidslivet? Det ønsket Marte Olsen å finne ut av.

– Vi ser det ganske tidlig, allerede fra ungene er cirka fire år gamle, sier Olsen til forskning.no.

Det hun ser, er kjønnsstereotypier. Dette er ideer om hva det vil si å være kvinne, mann eller andre kjønn.

Olsens undersøkelser viser at de påvirker hva barna ønsker å bli når de blir store – fra barna er ganske små.

Guttene som trodde at sykepleiere og barnehagelærere stort sett er kvinner, hadde mindre lyst til å bli det selv. Samtidig hadde jentene som trodde det samme, mer lyst til å bli det.

– Disse kjønnsforskjellene passer godt med den kjønnsdelingen som er i arbeidsmarkedet i dag, sier Olsen.

Er sykepleie bare omsorg?

Hvordan kan unge gutter vite så tidlig at disse yrkene ikke er for dem?

Det handler blant annet om hva vi voksne mener er en typisk sykepleier og en typisk barnehagelærer, ifølge Olsen.

– Når vi tenker på trekk som er viktige i yrker, slik som sykepleier og barnehagelærer, tenker vi ofte på det å være omsorgsfull, varm og vennlig, sier Olsen. – Og at omsorg er noe kvinner først og fremst driver med.

Vi voksne snakker om sykepleiere og barnehagelærere på måter som gjør at guttene tenker at yrkene ikke passer for dem, ifølge Olsen.

– Og vi vet jo også at det ikke bare er å være varm og omsorgsfull som er viktig for å være en god sykepleier, du må også være effektiv, strukturert og god på medikament-regning, sier Olsen.

– Om vi i større grad beskriver sykepleiere med disse trekkene, kan kanskje flere gutter føle at dette er et yrke som kan passe for dem.

Olsen har også studert hvordan sykepleiestudenter oppfatter seg selv. Der fant hun ut at de mannlige studentene som ser på seg selv som mindre omsorgsfulle og varme, også føler mindre tilknytning til studiene og at de ikke passer inn.

– Det gjør at de i større grad vurderer å droppe ut av studiet sitt, sier Olsen.

Flere ting om er omsorg

Da Sander Fris gikk på sykepleierstudiet, lærte han at «alt er omsorg».

– Det kan være alt fra det å hente vann eller endre litt på puta, til å gi riktige medisiner eller rett og slett redde liv, sier han.

Det er altså en god del ting som inngår i begrepet omsorg. For å være kvalifisert som sykepleier må du for eksempel regne deg frem til hvor mye, og hva slags, medisiner pasientene skal ha, ta blodprøver, gjøre livreddende prosedyrer, sette sprøyter, gjøre tunge løft og jobbe i både sakte og raskt tempo.

Alt dette gjør de på akuttmottaket, ifølge sykepleierne.

Action på intensivavdelingen

– Livet som sykepleier på et akuttmottak er nok litt annerledes enn å være sykepleier andre steder, sier Remi Trygve Pedersen. Han har jobbet på akuttmottaket i Kongsberg i over 20 år.

– Det er kanskje litt mer action-preget her, sier han.

Sander er ikke helt enig. Han tror også mange jenter er interessert i action, for eksempel på intensivavdelingen eller som operasjonssykepleier.

– Og det er da heller ikke bare action her, påpeker Remi.

– Hvis det bare hadde vært steindårlige pasienter, blod og gørr hele tiden, hadde stressnivået vært såpass høyt at vi ikke hadde håndtert det, sier han.

Trenger gode rollemodeller

Marte Olsen mener en del av forklaringen på de tidlige kjønnsstereotypiene kan være at gutter mangler rollemodeller i yrker som sykepleie og barnehagelærer.

– I barnehagene ser jo ungene at det stort sett er damer som jobber der. Derfor er det viktig å få flere menn inn der slik at barna ser at det faktisk går an å være mannlig barnehagelærer, sier hun.

De yrkene som barn treffer på i hverdagen sin, er typisk kvinnedominerte yrker, ifølge Olsen. De treffer sykepleiere på helsestasjonen, barnehagelærere i barnehagen, lærere på skolen, tannpleiere hos tannlegen og så videre.

• Les også: Hva vil gutter bli når de blir store?

Stilte spørsmål til barnehagebarn

Studiene til Marte Olsen og kollegaene inkluderte 159 barnehagebarn i Tromsø og 96 barneskolebarn fra hele Norge.

Forskerne stilte de minste barna spørsmål i små grupper, mens de i barneskolen svarte på spørreskjema.

Og det var her Olsen fant en sammenheng. Både i barnehagen og på barneskolen så kjønnsstereotypier ut til å henge sammen med hva barna ønsket å bli når de ble store. Hvis guttene trodde at sykepleiere eller barnehagelærere var yrker for kvinner, ønsket de sjeldnere å bli det selv. 

Guttene som ikke trodde dette, kunne tenke seg å bli sykepleiere og barnehagelærere like mye som jentene.

Olsen kan ikke på bakgrunn av disse undersøkelsene slå fast at kjønnsstereotypiene bestemmer ønsker om og valg av yrke. Men resultatene hennes stemmer godt med både teori og tidlige forskning.

– Det er en rimelig antagelse at en gutt som har fått høre at sykepleie er en damejobb, sjeldnere vil se for seg at han skal bli sykepleier en dag, sier Olsen.

Hvorfor sykepleie?

Sykepleierne på Kongsberg sykehus valgte yrket av litt ulike grunner.

Remi Pedersen er egentlig utdannet trafikkflyger.

– Men jeg måtte ha meg et yrke der jeg var 100 prosent sikra jobb. Den betaler jo ikke så veldig godt, men det kommer i hvert fall penger inn, sier Remi.

Hans Lind ramlet litt inn i yrket etter å ha jobbet med landbruk og husdyrhold. Han startet i psykiatrien og utdannet seg etter hvert til sykepleier.

– Hvis du liker å jobbe med mennesker, er dette et veldig bra yrke. Jeg kan ikke tenke meg å sitte i åtte timer hver dag foran en datamaskin, sier Hans.

For Sander Fris var det annerledes.

– Grunnen til at jeg ble sykepleier, er litt tilfeldig, sier han.

Sander visste sånn halvveis hva han gikk til fordi han tidligere hadde jobbet på sykehjem og med pasienter.

– Likevel, du vet aldri hva du går til. Mange vet nok lite om hva sykepleie er, sier Sander.

– Men hvis du vil jobbe med mennesker og hjelpe noen, samtidig som du synes faget er spennende, er dette en bra jobb, sier han.

Overrasket over resultatene

Hilde Gunn Slottemo er overrasket over resultatene til Olsen som viser at barn allerede i barnehagen har en idé om at noen yrker er for jenter og noen er for gutter.

Slottemo er historiker og professor ved Nord Universitet. Hun har blant annet forsket på kjønn i arbeidslivet. 

Hun forteller at det er forskjell på hvordan menn jobber i kvinnedominerte yrker, og motsatt.

– Når kvinner går inn i menns yrker, gjør de det med stolthet. Blir de leger, går de inn i et yrke med høy status, høy lønn og mye prestisje. Det er positivt, og de klatrer oppover, sier Slottemo.

Men når menn går inn i kvinneyrker, er det annerledes.

– De klatrer ikke oppover, men nedover. De går inn i yrker som har lavere lønn, lavere status og mindre prestisje.

Slottemo nevner mannlige barnehagelærere som eksempel.

– De vil ikke sysle med perler og tegning eller lese for ungene. De skal ut og klatre i trærne, og de skal gjøre tøffe, manneleker med ungene, sier Slottemo.

– De ønsker å være barnehagelærere på sin egen måte.

Handler om status

Det handler om status, mener Slottemo.

– Nettopp fordi kvinneyrkene har lav status og lav lønn, vil mennene gi inntrykk at de gjør noe annet enn kvinnene.

– Men for kvinnene er det altså omvendt. De går inn med et ønske om å bli smittet av den statusen som finnes i mannsyrkene.

Mye har likevel skjedd

– Hvorfor er arbeidslivet vårt så kjønnsdelt når vi bor i et av verdens mest likestilte land?

– For det første er vi kanskje ikke så likestilte som vi liker å tro, nettopp fordi vi fortsatt har et kjønnsdelt arbeidsliv, svarer Slottemo.

Likevel mener hun det har skjedd mye på bare noen få generasjoner.

– Kvinner har jo gått inn i arbeidslivet og blitt selvstendig økonomisk. Og det er faktisk sånn at yrker skifter kjønn, sier hun.

Bare for en generasjon siden var det for eksempel alltid damer som jobbet på butikk. I dag er det like vanlig å se unge menn bak kassen, sier hun.

– Og det at du kan få en mannlig sykepleier, var jo helt utenkelig for ikke veldig lenge siden, sier hun.

Sykepleien.no melder om rekord i antall mannlige sykepleiestudenter i Sørøst-Norge. Nå er over 13 prosent menn på sykepleierstudiet ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Så det er klart at det har skjedd store forandringer, selv om det også er mye som henger igjen.

Mangler flere tusen sykepleiere

Norge mangler i dag 4650 sykepleiere, 600 spesialsykepleiere og 100 jordmødre i landet, ifølge tall fra NAV.

Derfor må vi forhindre at stereotypiene utvikler seg så tidlig, ifølge Olsen.

Hun mener vi må snakke annerledes om disse yrkene, øke statusen deres og få inn flere menn.

Skal statusen opp, må også lønna opp.

– Lønna for omsorgsyrker må økes for å gjøre jobbene mer attraktive for unge mennesker, sier Olsen.

Vil ha høyere lønn

Sykepleierne på Kongsberg sykehus er også tydelige på hva som skal til for at flere menn ønsker å bli sykepleiere.

– Jeg vil absolutt anbefale yrket, men jeg synes myndighetene bør gjøre noe med lønns- og arbeidsvilkårene, sier Hans.

Hans forteller om kongsbergbedriftene rett i nærheten av sykehuset som ansetter nyutdannede fra data- og ingeniørstudier. De får en startlønn mye høyere enn sykepleiernes lønn, ifølge Hans.

– Hvis de ikke gjør noe med det, tror jeg ikke folk kommer til å velge å bli sykepleier, sier han.

– Gode arbeidsvilkår er like viktig. Vi trenger nok bemanning på postene til å gjøre det som må gjøres. Det er mange som må gå overtid, det er få vikarer og vi er nødt til å vikariere for hverandre, sier Remi.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Marte Olsen: Men's Underrepresentation in Communal Occupations: A Social-Developmental Approach. UiT Norges arktiske universitet. 2023.