- En digital mappe er en samling digitale dokumenter av ulike slag som studenten produserer i løpet av studiet.

- Vanligvis skiller man mellom arbeidsmapper, der studenten legger likt og ulikt av det hun produserer, og evalueringsmappen, som da vil inneholde utvalgte arbeider som studenten ønsker vurdert.

Dette sier professor Line Wittek ved Høgskolen i Vestfold som forsker på hvordan ulike former for skriving i utdanningssammenheng kan støtte studenters læring.

Skriving for mappe kan etter Witteks oppfatning være et effektivt redskap for erfaringslæring, ikke bare i profesjonsutdanningene, men også i yrkeslivet.

- Digitale mapper er et redskap som bidrar til at studenten både kan utforske, sammenligne og reflektere over de ulike erfaringer som han eller hun gjør i løpet av et studieprogram.

For at studentene skal kunne lære av sine erfaringer, er det etter Witteks oppfatning behov for et undervisningsdesign som setter studentene i gang med å utforske ulike erfaringer fra undervisning og praksis, og se dem i forhold til hverandre.

Studentene i lærerutdanningen lærer for eksempel på svært mange ulike måter: De leser pensum, de løser prosjektoppgaver, de skriver mappeoppgaver og de er ute i praksis, der de får veiledning av faglærere og praksisveiledere.

Til sammen blir dette eksempler på sammensatte praksiser der studentene gjør erfaringer. Det er disse ulike erfaringene den digitale mappen kan være med på å koble sammen.

- For å lære av erfaringer trenger studentene  undervisningsdesign som hjelper dem med å forholde seg til ulike erfaringer de gjør og til å se dem i forhold til hverandre, sier Wittek.

Digitale mapper kan fungere som et godt verktøy når studenten skal utforske sine erfaringer, sette dem opp mot hverandre eller reflektere over dem.

- Et undervisningsdesign basert på digitale mapper har en spesielt interessant funksjon som grenseobjekt, et potensial til å bygge bro mellom ulike erfaringer.

- Jeg har i mange år vært opptatt av å undersøke hvilken rolle bruken av digitale mapper og mappevurdering  kan spille i studenters læring, forklarer Wittek.

- Basert på min egen og andres forskning er det holdepunkter for å hevde at bruk av digitale mapper fungerer særlig godt i profesjonsutdanningene, og i Norge ser vi at det særlig er lærerutdanningene og sykepleierutdanningene som bruker denne formen.

- For at bruken av mapper skal kunne bidra tillæring, er det imidlertid en forutsetning at opplegget er designet på en måte som «limer sammen» ulike aktiviteter i studieopplegget understreker hun videre.

Digitale mapper i lærerutdanningen

En av de empiriske studiene hun har vært med på å gjennomføre er en nærstudie av en gruppe lærerstudenter ved et norsk universitet. Arbeidet med de digitale mappene dannet hovedstrukturen for det ettårige kurset.

Alle studentene hadde i utgangspunktet en bachelor- eller mastergrad og fulgte ett ettårig program i praktisk pedagogisk utdanning. Det konkrete kurset var i norskdidaktikk.

Studentene fikk i oppdrag å utarbeide ni oppgaver som skulle presenteres i en mappe i løpet av studieåret.  Alle oppgavene var definert av læreren, som også gav skriftlig tilbakemelding på de fleste av dem:

1. Refleksjonslogg om forventingene til studiet
2. Rapport fra en norsktime
3. Intervju med en elev
4. Intervju med en norsklærerkollega
5. Plan for en norsktime
6. Refleksjonslogg om en norsktime
7. Kritiske kommentarer til en pensumbok
8. Praktiske tips for undervisning i norsk
9. Refleksjonslogg over studiet som helhet

Ved slutten av året ble hele mappen vurdert, og mappen utgjorde en del av den samlede karakteren.

Trekke linjer

- I oppgave 3 skulle studentene rapportere fra et intervju som de selv har gjennomført med en elev i løpet av praksisperioden.

- Det er interessant å se hvordan ulike stemmer, både elevenes, veilederens, universitetslærerens og studentenes egen, kommer til uttrykk i mappene, og også hvordan studentene reflekterer over og kommenterer sammenhenger eller mangel på sammenheng mellom de ulike stemmene, fortsetter Wittek.

Studentene beskriver også hva de selv har gjort i praksisperiodene, både hva som gikk bra og hva som ikke fungerte slik de hadde tenkt.

- Bruken av digitale mapper gjør det enklere for dem å  trekke linjer både til det de i utgangspunktet hadde planlagt og hvordan de kan dra nytte av de erfaringene de gjorde med tanke på nye undervisningsutfordringer i fremtiden.

Sette ord på og lære av egne erfaringer

Et eksempel på hvordan studentene bruker mappeskrivingen som redskap til å reflektere på tvers av ulike situasjoner finner vi i “Turids” mappe.

Hun beskriver hvordan hun gjennomførte et opplegg med empatisk skriving i en ungdomsskoleklasse.

Klassen har i forkant av dette arbeidet med Anne Franks dagbok. Denne dagen plasserer Turid en koffert foran i klasserommet, ved siden av den ligger en gammel, slitt frakk med en jødestjerne på jakkeslaget.

- Oppgaven som elevene får, er å skissere en historie om eieren av kofferten, forklarer Wittek.

- Deler av norsktimen blir akkurat slik Turid hadde planlagt. I sin oppsummering av timen har hun kommentarer som “Jeg har aldri sett klassen så stille og konsentrert”.  Det er imidlertid også sekvenser der ting ble helt annerledes enn Turid hadde tenkt.

Skriveoppgaven fungerer (i hver fall for noen av elevene) på måter som gjør at elevene må redesigne de ulike elementene slik at de gir mening for den enkelte.

- Mappeskrivingen gir Turid en anledning til, på samme måte som elevene, å redesigne de ulike elementene og erfaringene hun skriver om. Hun må med andre ord omforme disse erfaringene til en helhet som gir mening for henne og hennes fremtidige yrkesutøvelse.

- Det er dette hun gjør når hun redegjør for hva hun vil gjøre annerledes “neste gang”.

Fra mappe til personlig redskap

Wittek mener vi kan se på eksempelet med Turid som en prosess der studenten omdanner det undervisningsdesignet læreren har utformet til et personlig redskap.

-  Når vi forstår mappe som pedagogisk redskap på denne måten, blir det viktig å understreke at mappe som verktøy for læring og vurdering aldri er ferdig designet.

- Lærernes planer og instruksjoner er snarere en start på en prosess der en tolker, forstår og utforsker.

- Det er opp til studentene selv å gjøre mappen til et nyttig verktøy i egen læring.

- I lys av de teoriene jeg har benyttet ser jeg dette som en kontinuerlig prosess der studenten designer og redesigner, sier Wittek.

Universitetslæreren som har  utformet det konkrete mappeopplegget som Turid var med på, har denne kommentaren til metodikken:

- Denne typen refleksjon er klargjørende for tanken og gir studentene mulighet til å delta med større selvtillit i klassediskusjonen, sier Wittek.

Referanse:

Wittek: Learning from experience as continual processes of design,
foredrag ved Universitetet i Cambridge.