Over 30 prosent av politikere i India, Pakistan og Bangladesh har kriminelle rulleblad. Og trenden er at det blir stadig flere av dem.

– Ofte er de kriminelle anklagene politisk motiverte. Men det er også et økende antall politikere i disse landene som har en reell kriminell bakgrunn, sier professor i Sør-Asiastudier, Arild Engelsen Ruud.

Han har sammen med andre forskere sett nærmere på fenomenet. De har møtt noen av Sør-Asias kriminelle politikere og intervjuet deres støttespillere og fiender.

Studiene deres er utgitt i boken Mafia Raj.

De sterke lederne

– Det er viktig å si at dette med kriminelle politikere ikke er særegent for Sør-Asia. Denne typen politikere finnes også i stor grad i Sørøst-Asia, Latin-Amerika og Afrika. De er også nært beslektet med en type «sterke ledere» som man også kan finne i deler av Europa og Nord-Amerika, sier Ruud.

Prosjektet hans tar for seg Sør-Asia og landene India, Pakistan og Bangladesh. Her har andre forskere valgt å plassere politikerne inni tre kategorier: Captain, Lord eller Boss.

Captain-politikere representerer visjoner, politisk ideologi og ideer. En Lord-politiker er mer pragmatisk og mer opptatt av å herske i hjemdistriktet eller over sine folk. Den siste typen politiker, en Boss, er den som er gjenstand for Ruud og hans kollegaers forskerblikk.

Solbriller og muskelmenn

– Boss er en type politiker som er energisk og fremoverlent. Han bruker det han har av virkemidler for å bygge opp seg selv og fremme sin krets og sine støttespillere.

De politiske metodene Boss-politikeren tar i bruk bærer ofte preg av hans kriminelle fortid. Bestikkelser er vanlig. Gråsoner med gjenytelser for politisk støtte er hovedregelen. Det samme er tvang og press for å skremme politiske konkurrenter.

En tøff fremtoning er også viktig for denne typen politikere. Mange lar seg tydelig inspirere av amerikansk populærkultur. Forbildene for oppførsel og klesstil finner Boss-politikerne i Gudfaren og andre klassiske mafiafilmer.

– Boss-politikerne beveger seg sjeldent noe sted uten pilotsolbriller. De har gull rundt halsen, blomst i knapphullet, olje i håret og dyre klær. De omgir seg ofte med en gjeng som på hindi heter goondas, altså muskelmenn, forteller Ruud.

– Småpolitikere har goondas med bråkete motorsykler, og når de når toppolitikken er motorsyklene byttet ut med kortesjer av store, hvite SUV-er.

Bangladeshisk Gudfar

Ruud har forsket spesielt på en Boss-politiker i det bangladeshiske parlamentet som faktisk går under kallenavnet Gudfaren. I boken er han anonymisert for å ivareta kildenes sikkerhet.

– Mannen som blir kalt for Gudfaren styrer en by på over 500 000 innbyggere. Han går for å være svært farlig, og vil uten problemer finne ut hvem som er mine kilder, sier Ruud.

I Ruuds beskrivelse av Gudfaren blir vi kjent med hvordan politikeren bygget seg opp i bangladeshisk politikk. Han vant sitt første valg i studentpolitikken ved å få sin gjeng med muskelmenn til å jage konkurrenter fra campus og fuske med stemmesedlene.

Han jobbet seg deretter opp en kraftig posisjon lokalt ved å bruke muskelmenn til å presse lokale forretningsfolk for penger, og han bestakk politiet for beskyttelse. I dag er han sitt distrikts valgte representant i parlamentet.

Farlig, men sjarmerende

I tillegg til å snakke med Gudfarens kritikere, rivaler, kollegaer, løpegutter og støttespillere, møtte Ruud ham personlig for et intervju.

– Han var en utrolig sjarmerende mann. Hyggelig, generøs og tilstedeværende. Dette var overraskende siden jeg hadde hørt så mye stygt om ham, sier Ruud.

Gudfaren blir mye kritisert. Mange avskyr ham og karakteriserer ham som en svart flekk på Bangladesh sitt gode navn og rykte, ifølge Ruud. Han har vunnet valg etter valg ved omfattende valgmanipulering og ved å jage bort sine lokale rivaler.

Handlekraft er viktigst

Samtidig er det en viss popularitet der, mener forskeren. Boss-politikerne kan ofte ha en sterk appell hos mange. Dette kom tydelig frem av en spørreundersøkelse Ruud tidligere har gjennomført i to ulike bangladeshiske landsbyer.

– Vi spurte folk følgende: Hvis du kan velge mellom to politikere – den ene tar ikke bestikkelser, men er uerfaren, den andre tar bestikkelser, men er erfaren – hvilke politiker ville du valgt? Da svarte de fleste at de ønsker seg den sistnevnte, forteller Ruud.

Få stoler på staten

Mange opplever at erfarne politikere som har bygget opp en posisjon, er mye mer nyttig enn en som er ren, men ikke klarer å få gjennomført det han vil. Ruud mener dette har sammenheng med hvordan landene i Sør-Asia fungerer.

– Vi må huske at dette er samfunn som er veldig forskjellig fra Norge. I forhold til folketallet er det ikke engang en tiendedel ansatt i lokalforvaltningen i Bangladesh sammenlignet med hva det er i Norge, sier Ruud.

I tillegg er det få som stoler på staten på samme måte som vi gjør i Norge. De statlige systemene er skjøre og kan være lemfeldige.

– På grunn av dette trenger folk politikere som er på sin side. De trenger noen de kan gå til som er villig til å gjøre det som må til for å beskytte dem og hjelpe. De ønsker seg politikere som ikke bare er vennlige og snille, men som faktisk kan gjennomføre det de sier. En politiker av boss-typen vil kunne imøtekomme dette behovet, sier Ruud.

Referanse:

Arild Engelsen Ruud m.fl: Mafia Raj: The Rule of Bosses in South Asia. Stanford University Press. Stanford University Press. 2018. ISBN: 9781503606388. Sammendrag.