Når partikler kolliderer i akseleratoren i CERN, den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits, utløses enorme mengder energi. Den må absorberes, så alt holdes kjølig nok. I dag benyttes syntetiske stoffer til nedkjøling. En mer klimavennlig løsning er på trappene.

Under jorden ved CERN i Genève, Sveits er den 27 kilometer lange ringformede akseleratoren The Large Hadron Collider (LHC). Hovedformålet med LHC og detektorene er å forstå det tidlige universet og deler som mangler av det som kalles standardmodellen for partikkelfysikk.

Nå skal et nytt fireårig prosjekt kalt CoolCERN gjøre partikkelakseleratoren mer klimavennlig. Det skjer ved å endre kjølemetoden for ATLAS og CMS, to av LHCs fire detektorer.

Detektorene inneholder silisiumceller som må nedkjøles for å minimere stråleskadene fra partiklene som sendes gjennom dem.

De fleste av kjølesystemene ved CERN inneholder syntetiske kjølemedier, stoffer med høyt potensial for global oppvarming. Disse skal snart fases ut – for å oppfylle nye internasjonale reguleringskrav.

CoolCERN-prosjektet utvikler et kjølesystem som bruker et naturlig stoff, nemlig CO2. CO2 påvirker ikke ozonlaget, har svært lite potensial for global oppvarming, er ikke giftig og kan ikke ta fyr.

– NTNU ble kontaktet av CERN på grunn av omdømme vårt, kunnskapene våre og ekspertisen vi har innen kjøling med CO2. NTNU og SINTEF har forsket på kompresjonskjøling med CO2 i over 30 år, sier professor Armin Hafner ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.

Alt dette betyr at CO2-baserte systemer gir detektorene kjøling som er i overensstemmelse med de europeiske planene for fluorbaserte drivhusgasser, med Paris-avtalens reduksjon av drivhusgasser og Kigali-avtalens om å redusere drivhusgasser med HFC.

Les mer om prosjektet på gemini.no

En notis fra NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra NTNU?

– Betongen er så sterk fordi den er så svak