Professor Sten Ludvigsen har de siste 25 årene jobbet med læring i digitale omgivelser. Professor Anders Mørch kommer fra informatikkfeltet og har jobbet med design og kunstig intelligens (KI) knyttet til læring like lenge.

Hva gjorde de da Open AI lanserte ChatGPT? Hva tenkte de?

Ludvigsen sier han ble destabilisert faglig for første gang på lang tid. Da jula kom, pakket han dermed med seg alt han kunne finne av bøker og artikler om temaet og dro på hytta et par uker.

Mørch ble sittende der han var. I Forskningsparken. Og der begynte han å reflektere over verdens ed tech-historie. Det vil si den lange utviklingen av utdanningsteknologier de siste femti årene, dens opp- og nedturer, og han spekulerte i hva framtiden nå vil bringe.

ChatGPT – det nye Orakelet i Delfi?

I dag snart ett år etter 30. november 2022, er vi mange som spør oss om kunstig intelligens virkelig kan løse alle verdens problemer slik bransjen ser ut til å love.

De to forskerne er ikke helt samstemte.

– Drømmen til KI-forskere er å løse problemet vi kaller generell intelligens. Det vil si at vi mennesker kan snakke med maskiner slik vi gjør med kunnskapsrike personer. Litt på samme måte som vi tenkte og gjorde for over 2.000 år siden med Orakelet i Delfi, sier Anders Mørch.

– Dette har vi langt på vei klart med ChatGPT, men enn så lenge er det tekstlig kommunikasjon som er realisert. Målet er å få til det samme med muntlig kommunikasjon. Det vil nok ta litt lengre tid på grunn av ulike språk og i Norge, for eksempel, ulike dialekter, forteller han.

Sten Ludvigsen er skeptisk og kritisk til selve premisset om at det kan utvikles generell menneskelig intelligens basert på det han kaller beregningsmaskiner som ChatGPT. Dette er både en fjern drøm og en uheldig visjon, ifølge mannen bak blant annet den offentlige utredningen Fremtidens skole.

– Dystopisk, om man vil bruke et slikt uttrykk. Men generativ KI kan støtte oss i mange oppgaver. Vi må finne ut hvilke typer av oppgaver der den kan og bør brukes, sier han.

– En pratsom venn

Mørch og Ludvigsen var begge raske med å skaffe seg oversikt over forskningslitteraturen på feltet.

I tillegg gjennomførte de våren 2023 en studie med en gruppe bachelorstudenter ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Der var målet å se hva studentene fikk til å bruke ChatGPT til, den gang versjon 3.5 og hva de syntes var vanskelig å bruke den til faglig sett.

Dette er den første studien i sitt slag i Norge.

– Det første vi oppdaget, var at ChatGPT er lett generaliserende, en pratsom venn, om du vil. Den er bare sånn passe presis og slett ikke faglig pålitelig, sier Sten Ludvigsen.

– Med andre ord: Om du ikke allerede har høy kompetanse i det fagfeltet du utforsker i snakketjenesten, må kritisk tenkning aktiveres sterkt. Derfor er det viktig at studentene ikke jobber kun individuelt med generativ KI, sier han. 

– Ikke i likevekt

– Det første vi må anerkjenne før vi tar i bruk teknologien, er at vi har å gjøre med en beregningsmaskin. Den tenker ikke, gjentar Ludvigsen.

Han understreker at ChatGPT har utløst kontrovers og skapt ubalanse i utdanningsinstitusjoner.

– Vi er ikke i likevekt i dag. Nå må alle prøve og feile på veien mot nye balanser i sine undervisningsdesign. Sammen vil vi etter hvert skape produktiv læring med støtte fra KI, sier Mørch.

Referanse:

Sten Ludvigsen mfl.: Lett å bruke – vanskelig å forstå: Studenters samtaler og bruk av generativ KI (PDF). Arbeidsnotat fra Universitetet i Oslo, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER