Vasaloppet er et 90 kilometer langt skiløp som går mellom Sälen og Mora og både amatører og eliteutøvere kan delta.

Forskere ved Uppsala universitet har sammenlignet helsen til litt over 200 000 Vasalopp-deltakere med omtrent 500 000 personer fra den svenske befolkningen.

Fra før av har de vist at skiløperne har langt mindre fare for å rammes av krefttyper som blant annet tykktarmskreft, livmorhalskreft, kreft i bukspyttkjertel og lungekreft, skriver NHI.no.

Nå viser nye undersøkelser at Vasalopp-deltakerne også har lavere risiko for høyt blodtrykk.

Jo raskere gjennomført løp, jo mindre sjanse for høyt blodtrykk

Totalt sett hadde skiløperne 41 prosent lavere risiko for å utvikle høyt blodtrykk enn normalbefolkningen, ifølge en pressemelding fra Uppsala universitet.

Det kan forklare hvorfor deltakerne også har mindre risiko for hjerteinfarkt og tidlig død, noe forskerne har påvist i tidligere studier.

I tillegg viste det seg å være en sammenheng mellom lavere risiko for høyt blodtrykk og hvor raskt utøveren gjennomførte løpet.

– En femtedel av skiløperne som gikk raskest, hadde 61 prosent lavere risiko for å få høyt blodtrykk, sammenlignet med normalbefolkningen. Den femtedelen av skiløperne som gikk saktest, hadde 26 prosent lavere risiko, som fortsatt er en stor reduksjon, sier Kasper Andersen i en pressemelding.

Han er forsker ved Uppsala universitet og har jobbet med studien som nå er publisert i tidsskriftet Circulation.

– Det virker som at jo høyere og mer intensiv trening du holder på med, jo bedre er det for arteriene dine, fortsetter han.

Sammenheng – ikke årsak

Studien viste at risikoen for å få påvist høyt blodtrykk, avhenger av alderen. Sjansen for å ha fått påvist høyt blodtrykk hos en 70-åring som ikke har gått Vasaloppet er på 60 prosent, utdyper Andersen i en e-post til forskning.no. Til sammenligning har de sakteste skigåerne 50 prosent sjanse, mens de raskeste har 25 prosent sjanse for å samme diagnose.

Antallet løp skiløperne hadde gjennomført, hadde derimot mindre betydning for risikoen for høyt blodtrykk.

Forskerne mener funnene i studien tyder på at utholdenhetstrening har god effekt dersom man vil unngå å utvikle høyt blodtrykk.

Andersen understreker i pressemeldingen at man likevel skal være forsiktig med å dra for mange konklusjoner ut ifra disse funnene. De har funnet en sammenheng mellom faren for høyt blodtrykk og utholdenhetstrening, men de kan ikke si om det er utholdenhetstrening som er årsaken til den reduserte risikoen.

Forskerne har for eksempel ikke sammenlignet andre forskjeller i deltakernes livsstil, som kosthold, røyking og alkoholinntak.

– Det er verdt å notere at man ikke kan anta at hele effekten skyldes trening, sannsynligvis skyldes det også at Vasalopp-deltakere generelt har en sunnere livsstil med mindre røyking og lavere forbruk av både alkohol og fet mat, sier Andersen.

Unngå intensiv utholdenhetstrening og tung styrketrening

Andersen mener at det folk flest kan lære fra denne studien - selv om de ikke vil gjennomføre et 90 kilometer langt skiløp - er at all aktivitet er godt for helsa.

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men er en av de viktigste risikofaktorene for å få hjerteinfarkt og hjerneslag.

Det kan være mange årsaker bak høyt blodtrykk. Arv og genetikk spiller en viktig rolle, og andre faktorer som fedme, lite fysisk aktivitet, røyking og høyt alkoholinntak kan utløse eller forverre høyt blodtrykk.

I Norge er fysisk aktivitet prioritert som behandlingsform ved høyt blodtrykk, ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Særlig kondisjonstrening på moderat nivå, mellom 50 til 80 prosent av makspuls, anbefales.

LHL trekker fram aktiviteter som gåturer, lek med barn, åta trappa i stedet for heisen, klippe plen og lett dans.

De fraråder personer med høyt blodtrykk å trene tung styrketrening og intensiv utholdenhetstrening på 90 til 100 prosent av makspuls.

Referanse:

Andersen, K. m.fl: Long-Distance Skiing and Incidence of Hypertension: A Cohort Study of 206,889 Participants in a Long-Distance Cross-Country Skiing Event. Circulation. (2020) (sammendrag)

Les også:

Slik blir helsa bedre med fysisk aktivitet