Annonse
Filmen «Rocky Horror Picture Show» regnes som en kultklassiker. Hva menes med det?

Hva er egentlig en kultklassiker?

SPØR EN FORSKER: Mange populære filmer er ikke nødvendigvis kultklassikere, selv om flere kaller dem for det.

Publisert

Appen Letterboxd er for alle som har en mening om film. Her finnes det utallige lister laget av brukere med navnet «Kultklassikere». I denne lista havner alle favorittfilmene. Selvfølgelig får de moderne klassikerne «Fight Club» og «American Psycho» plass på den prestisjefylte lista.

Men er det egentlig så selvfølgelig? Hva er egentlig en kultklassiker, og hva skiller den fra en vanlig klassiker? 

Letterboxd

Letterboxd er en app og nettside hvor du kan loggføre filmer. Du kan gi anmeldelser og rating. I tillegg kan du lage lister som du kan dele med andre. 

Nettsiden finner du her. 

– For de spesielt interesserte

Christer Bakke Andresen er professor ved filmvitenskap på NTNU. I tillegg har han doktorgrad i skrekkfilm, og han har forsket på norsk og amerikansk filmhistorie og filmstil. 

Andresen er skeptisk til bruken av begrepet kultklassiker. Det er vanskelig å finne en definisjon som passer begrepet. Andresen velger å se på kultklassikere som filmer med et smalere publikum. Ofte er filmene en del av en motkultur og spesifikke for et bestemt miljø. 

– Det ligger i ordet kultklassiker. Kult, for de spesielt interesserte, sier Andresen. 

Det kan bety at «Fight Club» bare er en klassiker. Men hvorfor det? 

Filmen var en stor suksess når den kom ut i 1999. Stjernespekket med overraskende mye vold og blod. Andresen mener at filmen aldri har vært obskur. Den har alltid vært mainstream. 

Det viser tallene også. Allerede i åpningshelgen tjente filmen over 120 millioner kroner i USA og internasjonalt håvet den til slutt inn over en milliard.

Filmen ble altså en kommersiell suksess. Det var kanskje ikke så overraskende da den anerkjente regissøren David Fincher sto bak. Tidligere samme tiår regisserte han filmen «Seven». Da også med Brad Pitt i en av hovedrollene. 

Brad Pitt og Edward Norton hadde allerede rukket å bli anerkjente skuespillere innen de var med i Fight Club.

Motkultur og det obskure 

Filmen «Rocky Horror Picture Show» kom ut i 1975. Den var ikke spesielt populær da, men ble omfavnet av det skeive miljøet. 

I dag har filmen fått en stor fanskare og det skeive miljøet har fortsatt å trykke filmen til sitt bryst. Dette gjør filmen kultklassikerverdig. 

– «Rocky Horror Picture Show» er en film som aldri har vært kommersielt diger, med lavere status som er populær likevel, sier Andresen. 

Mye hud og kjønnsidentitet utfordret samfunnet i 1975.

Flere arenaer har som tradisjon å vise filmen. På Salt i Oslo har de hatt arrangement med visning av filmen. Også i Trondheim har Studentersamfunnet Filmklubb vist filmen i flere år. Hvor ivrige fans kler seg ut og stiller med rekvisitter. I Trondheim går tradisjonen helt tilbake til 1992.

Det obskure blir også representert i Stanley Kubricks «A Clockwork Orange» fra 1971, basert på boken med samme navn. Andresen forteller at filmen fikk så mye motbør at Kubrick valgte å trekke den fra kinoen, fordi han ikke orket mer av kritikken. 

– «A Clockwork Orange» er i hvert fall en kontroversiell film som aldri har vært mainstream, konstaterer Andresen. 

I nyere tid blir filmen ansett som en kultklassiker.

Den dystopiske komedien falt ikke i smak da den kom ut.

Gjenkjennbart grøss 

Selv om «Friday the 13th» i dag er en av de mer kjente grøsserseriene, har den originale filmen fra 1980 potensial som kultklassiker. Filmen hadde et lavt budsjett og filmskaperne fulgte oppskriften til en tidligere suksess, filmen «Halloween» fra 1978. 

 – Det er en gruppe mennesker som trykker dette til sitt bryst, sier Andresen. 

Filmen betyr mye for et helt bestemt publikum: grøsserentusiastene.

Orginalen fra 1980 har siden fått en filmserie med hele 12 filmer. (Credit Image: © Paramount Pictures/Entertainment Pictures/ZUMAPRESS.com)

I norsk sammenheng forteller Andresen at det er vanskeligere å definere kultklassikere. Rett og slett fordi publikumet allerede er lite. Filmen «Villmark» fra 2003 var starten på en moderne bølge av norske grøssere. Filmen hadde et lavt budsjett og det svært usikkert hvordan filmen kom til å bli tatt imot av publikum og media. Filmen ble en hit, og derfor argumenterer Andresen for at den i norsk sammenheng har blitt mainstream. 

Altså er den ikke en kultklassiker. Selv om den deler mye med Hollywood-filmen og kultklassikeren «Friday the 13th».

Alt ser bedre ut i rosa. Barbie med Margot Robbie i spissen tok verden med storm.

Framtidens klassikere

Hvilke filmer er det vi om ti år vil se på som klassikere og kultklassikere? Det er det umulig å si. Likevel er det mange som ønsker å selge produktet sitt som en klassiker eller kultklassiker før den har blitt det. 

– Det er bare ettertiden som kan vise om en film blir en klassiker, forteller Andresen. 

– Hva med storfilmer som «Barbie» som kom ut i sommer? Hvilken sjanse har den filmen til å bli en kultklassiker? 

– Hvordan kan «Barbie» bli en kultklassiker? Den er kjempemainstream, protesterer Andresen.

Filmen var ikke bare populær, men den toppet flere rekorder. Ifølge Variety er «Barbie» nummer 14 på listen over de mest sette filmene i verden under åpningshelgen. Den har også blitt historisk ved at den er den mest innbringende filmen produsert av en kvinne noen gang. 

Det er vanskelig å si hvor lang tid det må ta før en film kan bli en klassiker. Andresen trekker fram filmen «Titanic» fra 1997 som et eksempel på en moderne klassiker. På samme liste som «Barbie» er «Titanic» på en fjerde plass. 

– Klassikere har bred appell, jevnt over, forklarer Andresen. 

Powered by Labrador CMS