Trøffel er en nesten mytisk matvare. De fleste vet at den tilhører en eksklusiv klubb med gastronomiske matvarer som kan oppnå astronomiske kilopriser.

En av de mest ettertraktede variantene er den hvite trøffelen fra Piemonte i Italia. Kiloprisen kan ligge over 57 000 kroner, og en heldig auksjonsvinner betalte nylig 810 000 kroner for en spesiell, 850 grams-variant som du kan se på bildet over.

Det finnes rimeligere varianter enn disse avsindige eksemplene, men de høye prisene prisene henger sammen med at mat-trøfler er vanskelige å finne, og de har stått i mot alle forsøk på kultivering. Men det er en del sopparter som danner trøfler, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature ecology & evolution.

En stor forskergruppe har gått gjennom genomet til flere trøffelproduserende sopper for å finne ut mer om hvordan de har utviklet seg og hva som gjør dem spesielle.

Hva er en trøffel?

Les også

Trøflenes sexliv

Det de fleste av oss mener når vi snakker om sopp er fruktlegemet. Dette er delen som vokser over bakken, og fruktlegemet inneholder sporer som gjør det mulig for soppen å formere seg. Resten av soppen vokser under bakken.

Trøffelen er et fruktlegeme som også vokser under jorden, gjerne ved røttene til trær.

Forskerne har undersøkt genomet til blant annet den hvite trøffelen, svart trøffel, kjempetrøffel og dessert-trøffel.

Sannsynligvis har forskjellige sopparter utviklet trøffel-formen uavhengig av hverandre og i parallell gjennom mange titalls-millioner år.

På tross av dette, er genomet til de forskjellige artene overraskende like, mener forskerne. Mange forskjellige arter har kommet fram til ganske like løsninger, selv om visse gener uttrykkes i forskjellig grad.

Men hva er disse løsningene? Og hva er fordelene med å være trøffel?

Gastronomisk glede

En del av genene som deles av de forskjellige trøffelartene henger sammen med det symbiotiske forholdet mellom soppen og det treet det lever sammen med.

Les også fra Artsdatabanken

Ukas art: Ny trøffelart – uimotståelig god!

Det som kjennetegner trøflene er at de blant annet har flere uttrykte gener som henger sammen med rike og aromatiske lukter. Dette henger sammen med hvorfor de er så ettertraktede på matfronten også, men det er ikke bare vi mennesker som liker dem.

Soppen vil at dyr skal spise fruktlegemet, noe den også har utviklet seg til. Da kan dyrene bære sporene med seg og spre dem videre via avføring.

De mest kjente trøffeldyrene er hund og gris, som mennesker også trener opp til å finne trøfler - uten å spise dem først.

Men alle mulige slags pattedyr spiser trøfler hvis de kan finne dem, ifølge Scientific American. Trøffel-artene har utviklet en smak- og luktmiks som kan være helt uimotståelig, noe som kanskje ikke gjør det så rart at akkurat visse trøffelarter har blitt en så ettertraktet og dyr matvare i menneskeverden.

Referanser:

Murat mfl: Pezizomycetes genomes reveal the molecular basis of ectomycorrhizal truffle lifestyle. Nature ecology & evolution, 2018. DOI: 10.1038/s41559-018-0710-4. Sammendrag