– Vi prøver å lage en ny type cellulose som har spesielle egenskaper, sier Liza Clementina Alcantar Martin del Campo.

– Vi ønsker å lage en annen type cellulose som også inneholder kitin, sier Solomon Rorellien.

De er begge masterstudenter ved Universitetet i Oslo og medlemmer av årets lag som deltar i konkurransen iGEM.

iGEM står for International Genetically Engineered Machine og er en konkurranse innenfor syntetisk biologi blant studenter over hele verden.

Bakteriell cellulose

Cellulose er en organisk forbindelse som utgjør hovedbestanddelen av plantenes cellevegg og er den vanligste organiske forbindelsen i naturen. Men det er ikke denne typen cellulose del Campo og Rorellien jobber med.

Det er også mange bakterier som produserer cellulose, og en av disse, med det nydelige navnet Komagataeibacter xylinum, er det iGEM-teamet forsker på. Denne bakterien produserer en cellulose med spesielle mekaniske egenskaper og anvendelser innen bioteknologi, mikrobiologi og materialvitenskap.

– Når bakteriene lager cellulose, setter den bare sammen glukosemolekyler til en polymer, sier Rorellien.

En polymer er en syntetisk eller naturlig forbindelse som består av kjedeformede molekyler, som igjen er bygd opp av mindre molekyler. Syntetiske polymerer er hovedkomponenten i plastprodukter.

– Vi vil at polymeren bakterien lager også skal inkludere kitin, og det gjør vi ved å modifisere genene til bakteriene, sier Rorellien.

Planen er å sette inn genene fra gjær i E. coli, og fra E. coli går den inn i bakteriene som danner den nye polymeren.

– Vi håper at kitinelementene sammen med glukosen gjør cellulosen mer biologisk nedbrytbar.

Komagataeibacter xylinum er allerede godt kjent blant forskere.

– Denne bakteriepolymeren er forsket på for bruk i medisinske behandlingsmaterialer, for eksempel biologisk nedbrytbare bandasjer, men også fordi den har evnen til jevnt å frigi medikamenter i kroppen, sier Rorellien.

Ut i rommet

iGEM-studentene drømmer om å nå langt med sin spesielle cellulose, som de kaller Cellulalt. De vil helt ut i verdensrommet.

Målet er å gi astronauter et biologisk nedbrytbart materiale som er bærekraftig og som kan lages om bord under lange romreiser – et materiale som kan brukes i medisinsk øyemed, men som til og med kan gjøres om til mat.

– Du kan ikke ta med deg alt du trenger på et oppdrag til Mars. På et tidspunkt kommer du til å gå tom for for eksempel plaster og bandasjer, sier del Campo.

– Det at du har noe om bord som kan fortsette å lage det du trenger når du skal lage nye bandasjer og nye plaster, det er veldig spennende.

Cellulosen deres produseres i en prosess som ikke trenger sollys. Det er en stor fordel i rommet.

– Du kan bare ha bakteriene i en tank, mate dem, og så lager de cellulosen. Den må bare holdes på en viss temperatur, sier del Campo.

Til Paris

Denne uken drar iGEM-teamet til Paris for å møte andre studenter med andre prosjekter fra hele verden. I nesten ett år har de jobbet hardt, hardere enn de fleste studenter. De har ulike fagbakgrunner, både biologi, informatikk og materialvitenskap er representert.

– Jeg tror vi alle har noen felles kjennetegn. Vi liker å gjøre noe annerledes og vi liker å ha en ny utfordring. Ikke bare vitenskapelig, men også ting som markedsføring og produksjon av reklamemateriell. Ting du vanligvis ikke gjør i masteren din, sier Rorellien.

Nå gleder de seg til finalehelgen.

– Det er så mange lag fra så mange universiteter. Det vi alle har til felles er at vi ønsker å bidra til en bedre verden, sier del Campo.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER