Det finnes et vell av gode intensjoner for byutvikling som ikke blir gjennomført i tråd med planene. 

Om vi for eksempel ser på den strategiske planen for Hovinbyen i Oslo, ser vi raskt at den langt fra samsvarer med det som skjer på bakken. Besøker vi bydelen Løren i Hovinbyen, blir det enda tydeligere at dagens byutvikling har store mangler.

Hva er så årsaken til at så mange strategiske planer for byutvikling havarerer?

De har ikke vært ledet. Det hevder Lisbet Harboe, Erling Dokk Holm og Rina Brunsell Harsvik. De hevder dette med bakgrunn i et undervisnings- og forskningsprosjekt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Kjennetegn på vellykkede prosjekter

De tre forskerne har over tid fulgt med på prosessene som har ført frem til vellykkede prosjekter. Prosjektene er vurdert med tanke på urbane kvaliteter, besøk, nasjonale og internasjonale priser og oppmerksomhet. 

Målet har vært å finne fellestrekk ved vellykkede prosjekter for å lykkes bedre med fremtidige prosjekter.

Forskerne trekker frem Bybanen i Bergen og utviklingen av Fjordbyen i Oslo som eksempler på vellykkede byutviklingsprosjekter.

I omfang er Bergens strategiske og bærekraftige by-grep det kanskje aller største, mener forskerne. De snakker da om bybanen. Den omfatter en serie av byutviklingsområder, selv om ikke alle prosjektene langs bybanen er like gode.

Fjordbyen Oslo

Vellykket ble også den tverrpolitiske og faglige visjonen om å åpne fjorden for Oslos befolkning. De tre er enige i at Fjordbyvisjonen raskt ble oversatt til et konkret byplanleggingsprosjekt. 

Dette prosjektet fikk eget plankontor, eget offentlig eiendomsselskap, egen områdeplan og drahjelp gjennom store statlige investigeringer som Operaen. Det var et stort fokus på gjennomføring.

Vellykkede byutviklingsprosjekter kjennetegnes av at kommunen har arbeidet med overordnede, men også konkrete mål. Kommunen har hatt en koordinerende, men også proaktiv rolle. 

Den har både balansert ulike interesser og vært tydelig i lederstolen. Kommunen har bygget organisasjon, kultur og ledelse for å sikre at visjonen, målene og planene ble realisert.

Forskerne betegner dette som strategisk byledelse. 

Samarbeider med seks kommuner

I Danmark har de gjennom flere år utviklet kunnskap og erfaringer innen strategisk byledelse. 

Det handler om å ha fokus på alle de mekanismene som skaper gode byer. Videre handler det om å arbeide profesjonelt med å lede prosesser, holde retning, bruke verktøy og støtte opp under politikere og ledelse i å realisere en ønsket byutvikling.

De tre forskerne i Oslo har hentet inspirasjon, kunnskap og erfaringer fra Danmark for å se hvordan strategisk byledelse kan praktiseres i norske kommuner.

AHO har samarbeidet med ledere i seks kommuner rundt Oslo. Det er Asker, Bærum, Ås, Nordre Follo, Lillestrøm og Ullensaker. Målet var å utvikle en kurspilot i strategisk byledelse for å utforske hvordan norske kommuner kan utøve strategisk byledelse.

Kurset er blitt en arena for undervisning og forskning. Der samarbeider akademikere med kommunale ledere om å tenke, arbeide og bygge ny kunnskap om hvordan vi kan lykkes bedre med å gjennomføre strategiske planer for byutvikling.

Fem grep for vellykket byutvikling

Harboe, Dokk Holm og Brunsell Harsvik har identifisert fem kjennetegn på god strategisk byledelse gjennom samarbeidet med norske kommuner:

1. Visjon for byen: Byutvikling styres gjennom en visjon. Det vil si et høyere samfunnsmål. I byutvikling må visjonen inkludere konkrete, framtidige fysiske realiteter. Denne visjonen styrer alle andre virkemidler. Dette er strategisk ledelse slik vi kjenner den fra politikk, idrett, næringsliv og organisasjoner.

2. Samarbeid og kommunikasjon: Strategisk byledelse krever aktivt samarbeid og omfattende kommunikasjon. I en strategisk ledelse – i kommunen, byen og på stedet – inngår samspill med et utall aktører. 

På kommunalt nivå inkluderer det politikerne, kommuneadministrasjonens ulike avdelinger, utbyggere, næringsliv, frivillighet, innbyggere og flere. Mengden kommunikasjon, koordinering og samarbeid som kreves, er til vanlig undervurdert. 

En klar bevissthet hos de forskjellige aktørene om felles visjoner gjør at interesser, som ofte er i konflikt, kan samles om en høyere målsetning. Forskerne poengterer at verdifellesskapet i visjonen må bygges opp gjennom reelle involverings- og samarbeidsprosesser og utstrakt kommunikasjon. Og involveringen skal gjentas. Nye aktører kommer til, og visjonenes budskap kan blekne over tid. Da kan den havne lenger bak i køen. Når det er enighet om visjonen på tvers av politiske partier, da lever den lenger enn en periode.

3. Strategisk og målrettet: Prosessene med byutvikling må organiseres strategisk og rettet mot de mål en vil oppnå. Det kan ikke bare gjøres på samme måte som sist gang. 

Det gjelder for modeller av partnerskap og samarbeid, oppbygning av nettverk, intern organisering i kommuneadministrasjonen, spørsmålet om et lokalt kontor i byutviklingsområdene og så videre.

4. Investeringer og strategiske planer er virkemidler for å støtte opp under visjonen: Offentlige investeringer og strategiske planer – og noen andre plantyper – er virkemidler i en strategisk byledelse. 

Investeringene brukes strategisk og blir åpningstrekk og spilletrekk som underbygger visjonen. De definerer retningen og muligheter for byutviklingens investorer. 

En strategisk plan er sjelden juridisk bindende. Den kan likevel være effektiv i langsiktige byutviklingsprosesser som krever en viss fleksibilitet og dermed en større åpenhet mot ulike delplaner, investeringer og framtidige enkeltprosjekter som skal inn i helheten.

5. Utfordrer tradisjonene: Det politiske eierskapet til byutviklingens visjon, virkemidlene og det fysiske fremtidsbildet ligger til grunn. Tradisjoner for hvordan samarbeidet mellom politikere og kommuneadministrasjon foregår, kan utfordres innenfor de juridiske rammene.

Referanse:

Lisbet Harboe, Rina Brunsell Harsvik og Erling Dokk Holm: Strategisk byledelse – å styre det ustyrlige. Essay i tidsskriftet Arkitektur, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

Se flere saker fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo her.