Her viser en ung entusiast fram Troll-motoren på snaue 700 ccm. E totakter med direkte innsprøyting som yter 30 hk med 4.300 omdreininger. Fotografiet er tatt i Lunde i Telemark i 1956. Går det som flere krefter vil, blir Troll å finne på et nasjonalt kjøretøysenter på Lillehammer. (Foto: Sverre A. Børretzen, NTB scanpix)
Venter fortsatt på et nasjonalt kjøretøymuseum
Norge har fartøyvern, men ikke kjøretøyvern. Ei heller har vi noe nasjonalt senter for kjøretøy slik flere faginstanser hadde håpet regjeringen denne gangen ville bevilge penger til.
NTB
Publisert
– Vi har vært i dialog med både Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet om denne saken. Men posten er ikke med i budsjettet. Vi kan godt lage et nasjonalt kjøretøysenter, men vi har ikke noe bygg å ha det i, sier fagleder Frode Børfjord ved Norsk vegmuseum på Lillehammer til NTB etter at statsbudsjettet ble lagt fram onsdag.
Et resultat av den manglende bevilgningen er at Norsk Kjøretøyhistorisk Museum nå avvikler sin virksomhet på Lillehammer etter 32 års drift.
Stiftelsen håpet regjeringen ville finne plass til et nasjonalt kjøretøyhistorisk museumsanlegg, plassert og organisert under Vegmuseet, i statsbudsjettet.
– Nok en gang er det skuffende å se at kjøretøykulturen taper i kampen om kronene, sier museumsdirektør Geir Atle Stormbringer.
Etterlyser kjøretøyvern
Børfjord tror folk flest tenker som så at norsk bilproduksjon bare var Troll.
– Men det har faktisk eksistert mange bilfabrikker i Norge. I den samlingen vi nå har stående er det kanskje et titalls biler som det bare finnes en av. Mustad-familien, kjent for fiskekroker, produserte for eksempel to biler, Giganten som nettopp var det og sportsbilen og enseteren Egoisten, sier han.
Han påpeker at kjøretøyer som dette hadde vært vernet av Riksantikvaren hvis de hadde vært båter.
– Men det finnes ikke noe kjøretøyvern, bare fartøyvern.
Stormbringer viser til at kjøretøyhistorien i Norge i alle år har vært overlatt til en rekke private «motormuseer» og samlinger. De private samlingene har vært preget av tilfeldige utvalg basert på private interesser og ressurser.
– Kjøretøy har kulturhistorisk sett vært neglisjert i alle år, selv om de kanskje representerer den viktigste teknologiske nyvinningen og pådriveren for utviklingen av Norge i nyere tid, mener direktøren.
Bred enighet
Det er allerede bred enighet mellom Statens vegvesen, Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune om at et nasjonalt senter for kjøretøyvern på Norsk vegmuseum er en god løsning.
Stormbringer opplyser at alle avtaler mellom partene er på plass og at økonomisk bidrag til drift fra Oppland fylkeskommune er sikret. Samtidig har kjøretøyorganisasjonene KNA, NAF og Amcar gitt sin støtte til konsolideringen.
Samlingen til Norsk Kjøretøyhistorisk Museum er inntil videre stuet bort flere steder.
– Vi mellomlagrer de mest verdifulle kjøretøyene i påvente av en avgjørelse på saken som er meldt fra Vegdirektoratet inn i Samferdselsdepartementet, sier Børfjord.
Han legger til at Norsk vegmuseum allerede er konsolidert med Norsk Fjellsprengningsmuseum og at de dermed allerede har vist at de klarer å drifte flere museer samtidig.
– For oss er det helt naturlig å få med Norsk Kjøretøyhistorisk Museum, sier han.
Annonse
Blir det resultatet og regjeringen trår til, kan kong Olavs favoritt-Cadillac fra 1951 fått sitt faste tilhold på Lillehammer slik Amcar ønsket da de avduket bilen de har pusset opp for 1 million kroner i sommer med både samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og kulturminister Thorhild Widvey (H) til stede.