Tidligere var tilgivelse gjerne en sak mellom mennesket og Gud.

I de siste tre-fire tiårene har imidlertid tilgivelses-begrepet fått stadig mindre med religionen vår å gjøre.

- I vår sekulariserte tilværelse har tilgivelsen i stadig større grad blitt en personlig sak. Det medfører også at man må hanskes med spørsmål om skyld og tilgivelse på en annen måte, sier filosof Espen Gamlund.

For å forstå vår tids forhold til tilgivelse har Gamlund studert en rekke moderne filosofer, men også sentrale psykologer som har arbeidet med temaet.

Gjensidig ansvarlighet

- Hva er egentlig tilgivelse?

- Tilgivelse er en moralsk måte å forholde seg til en krenkelse på og betinger en gjensidig forventning om ansvarlighet.

- Du vil for eksempel ikke holde en storm som feier bort huset ditt eller en edderkopp som biter deg ansvarlig for det som er skjedd. Her er det ingenting å tilgi.

Gamlund mener tilgivelse finner sted mellom to parter som begge har forutsetninger for bli enige om hvilken krenkelse som faktisk har forekommet.

- Når det er sagt, vet alle som lever i parforhold at det ikke alltid er så lett, legger Gamlund til.

Av offentlige konflikter mener han Valla-saken er et eksempel på en situasjon hvor partene ikke har vært i stand til å oppnå noen forsoning fordi det ikke finnes noen enighet om hva som har skjedd.

I slike situasjoner er det beste man kan få til en enighet om at man er uenige, sier han.

Farlig å presse

Samtidig mener han man skal være svært forsiktig med å presse noen til å komme med en unnskyldning.

- Om beklagelsen ikke oppfattes som ekte, legger man i de fleste tilfeller bare stein til byrden, sier Gamlund.

Han påpeker at hos dem som savner en bønn om tilgivelse, oppstår det også gjerne mye harme.

- Harme er en berettiget psykologisk-moralsk reaksjon som det er bra om man er i stand til å føle. Men en person som i lengre tid bare fortsetter å være sint, har ikke tilgitt.

I følge Gamlund har det da oppstått et behov for en terapeutisk tilgivelse. ”Jeg vil tilgi fordi det er bra for meg selv”.

Gamlund hevder også at i vår tid er såkalt selvtilgivelse blitt et stadig viktigere begrep.

- Bare tenk på hvor mange selvhjelpsbøker som nettopp dreier seg rundt betydningen av å tilgi seg selv, enten for noe man har gjort mot seg selv eller andre, sier Gamlund

Tilgivelse er et valg

- Uansett om det gjelder tilgivelse eller selvtilgivelse er det å gå rundt og bære på noe uoppgjort en stor belastning for en selv og omgivelsene. Å forsøke å tilgi er et bevisst valg som er nødvendig for å greie å slutte med å være bitter og komme seg videre i livet, sier Gamlund.

Han mener man generelt har godt av å være litt mer tilgivende og rause med hverandre - ikke bare i forhold til store saker, men også i hverdagen.

- Tilgivelse er fortsatt et viktig tema både moralsk og psykologisk. Om man ikke tilgir fortsetter man i en sirkel av nag, bitterhet, skam og skyld.

- Så hvordan skal man be om tilgivelse på en troverdig måte?

- Om man ikke akkurat greier å si ordene “tilgi meg”, tror jeg de fleste er i stand til å finne sin egen måte å få signalisert det samme på, enten det er gjennom ord eller handling, sier Gamlund.

Bakgrunn:

Espen Gamlund disputerte i forrige uke med avhandlingen A Change of Heart: Essays in the Moral Philosophy of Forgiveness ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.