De fleste medier bruker nå algoritmer for å skreddersy nyheter og reklame til deg som bruker. – De som bestemmer hva algoritmene skal oppnå, sitter med enorm makt, sier medieforsker. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Ønsker seg mer forskning på de mektige algoritmene
– Det er viktig å være klar over at din Facebook-feed er annerledes enn andres Facebook-feed, påpeker forsker.
Algoritmer på internett er et sett med regler som bestemmer hvordan datamaskinen din skal tilpasse seg og reagere på en bestemt måte. Alt er avhengig av hvilke nettsider vi besøker og hvilke ord vi søker på, og det hele dreier seg om sannsynlighet.
Dersom du for eksempel ofte leser nyheter om amerikansk politikk, vil lignende nyhetssaker komme opp som forslag i Facebook-feeden din. Algoritmen regner seg frem til at det er sannsynlig at du vil være interessert i lignende saker.
Det samme gjelder hvis du for eksempel har vært på bookingssider for å bestille hotell. Algoritmers utregninger ligger da til grunn for at hotellannonser til stadighet dukker opp i margen på nettartiklene du leser i etterkant.
– Jeg mener fremtidens medieforskning må handle om algoritmer, sier medieforsker Anders Fagerjord.
Fredag 25. august arrangerte Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo jubileumsfest. Instituttet fyller 30 år, og dagen ble feriet med et faglig seminar.
Fagerjord mener forskerne i større grad bør undersøke hva som ligger bak algoritmene som brukes av store selskaper som Google og Facebook.
– Algoritmer er alltid laget av noen. De blir programmert for å oppnå noe bestemt. Mange algoritmer er laget slik at vi skal være lengst mulig på en nettside og dermed se flest mulig annonser, sier han.
Kollega Elisabeth Staksrud er enig:
– Jeg er samfunnsviter og opptatt av kontekst. Dem som bestemmer hva algoritmene skal oppnå, sitter med enorm makt.
Taina Bucher, Charles Ess, Anders Fagerjord og Elisabeth Staksrud diskuterte fremtidens medieforskning under Institutt for medier og kommunikasjon sitt 30-årsjubileum fredag 25. august. (Foto: Fillip-André Baarøy)
Staksrud trekker frem at algoritmer også har blitt brukt til å sensurere innhold på internett. Blant annet av amerikanske kirkeledere.
– Kirkelederne fikk utviklet en algoritme som filtrerte bort innhold som inneholdt ordet «sex». Det førte samtidig til at det engelske området Essex også forsvant fra nettet, sier hun og fortsetter:
– Det viktigste for oss medieforskere fremover blir å finne ut hvem som sitter med makten til å utforme algoritmene og hva det er de ønsker.
I tillegg til å studere makten bak må forskerne undersøke hva stadig mer tilpassede nyheter og innhold på internett gjør med oss og samfunnet vårt.
– Bruken av algoritmer for å tilpasse medieinnhold til hver enkelt kan utfordre fellesopplevelsene. Det er viktig å være klar over at din Facebook-feed er annerledes enn andres Facebook-feed, sier Staksrud.
Tanken om at ulike presentasjoner av virkeligheten truer det norske fellesskapet er imidlertid ikke noe nytt. Da Institutt for medier og kommunikasjon ble opprettet på slutten av 80-tallet var trusselen flere radiokanaler. På 90-tallet var bekymringen knyttet til flere TV-kanaler.
– Mediene som et felles kulturelt fundament og den felles nyhetsforståelsen er kanskje under større press i dag, men utviklingen har ikke gått så fort som mange har spådd. Fortsatt gir mediene oss mange fellesopplevelser – for eksempel gjennom store sportsbegivenheter, sier Staksrud.
