UiO sikret seg i dag 101.-plassen på Times Higher Educations rankingliste over verdens beste universiteter. Men listen er ikke direkte god, mener rådgiver Arve Aleksandersen i Forskningsadministrativ avdeling:
– Det er positivt at vi kommer høyt opp. Men det er en del subjektivitet i slike rangeringer. Så vi tar dem med en klype salt, sier Aleksandersen til Uniforum.

I dag offentliggjorde Times Higher Education sin årlige rangering av verdens beste universiteter. UiO havnet på en 101.-plass, hvilket vil si hele 76 plasser bedre enn i fjor. Med denne plasseringen ble UiO på topp i Norge.

I Norden kan vi imidlertid bare vise til en femteplass, etter universitetene i København (51.), Aarhus (63.), Lund (67.) og Uppsala (75.). Likevel gjør UiO det langt bedre enn både Universitetet i Bergen og NTNU, som kom på henholdsvis 144. og 270.-plass. I år som i fjor er det amerikanske Harvard som topper det hele.

 – Vi er nok ikke plutselig blitt mye bedre i år enn i fjor, oppklarer Aleksandersen, og utdyper:
– At UiO fyker så mye opp og ned på lista betyr ikke at kvaliteten synker eller øker merkverdig fra år til år. Forklaringen ligger i at rangeringskriteriene til Times Higher Education hele tiden er under utvikling. Dermed er det ikke akkurat det samme universitetene måles på fra år til år.

Aleksandersen mener det viktigste med en god plassering på rankinglister er at det bidrar til å trekke internasjonale studenter. Forskere er nok mer opptatt av det konkrete fagmiljøet i faget sitt når de velger institusjon, tror han. Samtidig påpeker han at gode resultater øker universitetets synlighet, og derfor kan være nyttig i etableringen av samarbeidsrelasjoner med andre universiteter.