Drammen og Bærum har mye til felles med tanke på transportutfordringer.

I begge kommunene pendler omtrent halvparten av innbyggerne ut av kommunen for å komme på jobb, samtidig som de også har en stor prosentandel som pendler inn til dem for å jobbe.

– Begge har også store trafikkårer som går gjennom kommunen, sier forsker Hege Westskog ved Cicero Senter for klimaforskning.

Sammen med kollega Silje Tørnblad har hun sammenlignet innbyggernes holdninger til virkemiddelbruk og oppfatninger om iverksatte tiltak i de to kommunene. Undersøkelsen omfattet tusen deltakere, og svarene ble korrigert i forhold til inntekt, alder og andre sosiodemografiske variabler.

Til tross for likhetene, er disse kommunene relativt ulike når det kommer til stedsutvikling.

Drammen har gjennomgått store endringer fra å være en by preget av gjennomgangstrafikk og en sterk forurenset elv, til å bli et forbilde for flere andre byer. Bærum har på sin side ikke hatt en tilsvarende utvikling.

Overraskende funn

I en undersøkelse gjennomført av Fremtidens Byer om hvor fornøyd innbyggerne er med kommunens innsats for å gjøre det mulig for dem å leve mer klimavennlig, er drammenserne er mer fornøyd med kommunens arbeid for å redusere biltrafikken enn hva bæringene er med sin kommune.

I tillegg ga flere av de som forskerne intervjuet av klart uttrykk for at de oppfatter aksepten for restriktive virkemidler som ulik i de to kommunene: Bærum ble oppfattet å ha et lavere lavere akseptnivå for restriktive virkemidler enn Drammen.

Men hvor godt stemte disse oppfatningene med virkeligheten? Ikke i det hele tatt, skulle det vise seg.

– Innbyggerne i Drammen var betydelig mer negative til restriktive virkemidler. Vår forventning var tvert i mot at drammenserne skulle være mer aksepterende til slike virkemidler, sier Tørnblad.

Forskerne mener det er sentralt å ta hensyn til den lokale konteksten når politikk utformes. Når et sted utvikler seg endres også innbyggernes forutsetninger og erfaringer, og med det kan også holdningene endres.

– Det finnes ikke en universell løsning som passer alle byer og kommuner, og selv om noe har fungert tidligere, trenger det ikke være like populært i dag.

Som en av informantene til Westskog og Tørnblad sier: «Det er livsfarlig for en kommune å ikke være oppmerksomme på hvor langt man kan strekke strikken».

– Dette viser hvor viktig det er å kjenne sin egen befolkning, og følge utviklingen over tid, sier Westskog.