Da Norge fikk sin egen grunnlov, stod Det Kongelige Frederiks Universitet i sentrum av begivenhetene. I januar 1814 var virksomheten så vidt kommet i gang, skriver Uniforum.

Universitetet hadde på dette tidspunktet seks lærere. Tre av dem, filosofiprofessor Niels Treschow, professor i litteratur og klassiske språk Georg Sverdrup og professor i naturvitenskap Jens Rathke, kom fra stillinger ved Københavns universitet.

Matematikkprofessor Søren Rasmussen og historieprofessor Ludvig Stoud Platou var tidligere overlærere ved Christiania Katedralskole. Den yngste av de seks, den unge teologen Svend Hersleb, var blitt ansatt som lektor etter at samtlige kandidater til et professorat i teologi hadde takket nei.

Universitetets første kull på 18 studenter fikk undervisning til examen philosophicum i leide lokaler i Moestues bygård i den nåværende Karl Johans gate. Formelt ble universitetet etablert i 1811, men undervisningen var ikke kommet i gang før sommeren 1813.