Etter et år med svært lav solaktivitet og moderate temperaturer i havoverflaten og jordas atmosfære, observerer satellittene nå store endringer, skriver Terje Wahl i denne kronikken.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er nå bekreftet at en ny El Niño er i gang i Stillehavet. Dette gir en kraftig økning i temperaturen i havoverflaten. I juni ble det registrert den høyeste globale juni-havoverflatetemperaturen som noensinne er målt, og det samme gjentok seg i juli.
Som et resultat av dette, har nå temperaturen begynt å stige kraftig også oppover i atmosfæren.
Satellittmålinger av global temperatur i nedre del av troposfæren viste at juli-lufttemperaturen var oppe på “medaljeplass”. Året 2009 er hittil (januar - juli) bare det åttende varmeste i satellittmålingenes historie etter en moderat start, men vil utvilsomt klatre oppover på listen utover høsten.
I følge prognosene fra den amerikanske værvarslingsorganisasjonen NOAA, så vil denne El Niñoen vedvare, og kanskje styrke seg noe gjennom høsten og vinteren. Dette vil i så fall gi høye temperaturmålinger i mange måneder framover. Det er mulig at flere av månedsrekordene for global lufttemperatur vil kunne bli slått utover høsten.
Rekord?
Det gjenstår å se om årsrekorden for global atmosfæretemperatur fra det store El Niño-året 1998 vil bli truet. Til det er kanskje denne El Niñoen for svak og solaktiviteten for lav. Men til gjengjeld er altså CO2-nivået i atmosfæren høyere enn for elleve år siden.
Når det gjelder isen i Polhavet, er det foreløpig lite som som tyder på noen ny smelterekord i år. Juli-målingene fra satellitt viste den tredje minste utbredelsen (etter 2007 og 2006), men laser-målinger fra satellitt viser at isen er generelt tynn. Rundt Antarktis er det i år noe mer sjøis enn normalt.
Stiger jevnt og trutt
Satellitter kan også måle havnivået svært nøyaktig. De siste målingene viser ingen dramatisk utvikling her. Verdenshavene har steget jevnt og trutt med ca. tre millimeter per år siden satellittmålingene startet tidlig på 1990-tallet.
Siden andre satellitter har vist at det har vært økende smelting fra Grønlandsisen og andre isbreer siden 2003, betyr det at den rent termiske utvidelsen av verdenshavene har avtatt noe i den samme perioden. Ellers skulle verdenshavene ha steget enda mer.
For de som jobber med modellering av hav, atmosfære og klima er både den lave solflekkaktiviteten og den nyankomne El Niño meget gode “stresstester” for modellene. Og aldri før har det vært en slik flåte av satellitter i bane for å måle hvordan havis, isbreer, lufttemperatur, sjøtemperatur, havhøyde, skydekke, CO2-innhold og solaktivitet utvikler seg.
Neste gang FNs klimapanel samles, vil de kunne ta utgangspunkt i en rekke nye, spennende vitenskapelige publikasjoner basert på de observasjonene som satellittene gjør i disse dager.