I tre år har regjeringen bevilget ti millioner kroner årlig for å øke kvinneandelen i toppsjiktet i matematikk, naturvitenskap og teknologi. Tall fra 2010 viser at halvparten av midlene sto ubrukt etter ett år. Mye tyder på at det samme gjelder for 2011. Antall ansettelser har økt med én person fra 2010 til 2011, skriver. Hva har gått galt? spør Ressursbank for likestilling i forskning på sine nettsider.

– Mitt inntrykk er at Kunnskapsdepartementets (KD) kommunikasjon med institusjonene ikke har vært tydelig nok. Slik forklarer Linda Rustad, seniorrådgiver i Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) de svake resultatene.

– Det ser ut til at KD har hatt høyere ambisjoner enn det disse tallene viser, de har satt av dobbelt så mye ressurser som det er brukt, legger Rustad til.

I 2010 starter regjeringen en prøveordning med økonomiske insentivmidler for ansettelser av kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Den skal gjelde for institusjoner som tilbyr doktorgradsutdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag). Målet med ordningen er å øke andelen kvinner i toppstillinger og førstestillinger i fag hvor kjønnsbalansen er svært skjev. Rammen for ordningen er ti millioner kroner per år.

– Tildelingen for én enkelt nytilsetting er inntil 300 000 kroner, forklarer forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

– De nytilsatte skal være kvinner som har tiltrådt i full stilling som professor, dosent, førstelektor eller førsteamanuensis. Ikke gjennom opprykk, understreker hun.