Folkehelseinstituttet (FHI) påpeker imidlertid at rapporten bygger på informasjon om utbrudd som har blitt varslet, og at det reelle tallet antas å være høyere. Det gjelder spesielt for mindre alvorlige sykdommer, som ofte enten ikke blir oppdaget, eller som blir oppdaget, men ikke varslet.

– Det er antakelig fortsatt en stor underrapportering av utbrudd. En rask og mer fullstendig varsling av utbrudd gjør at sentrale myndigheter kan se det enkelte utbrudd i nasjonal sammenheng, sier lege Bernardo Guzman ved Folkehelseinstituttet.

100 av varslene ble sendt fra helseinstitusjoner. Antall varsler fra sykehjem har gått ned, mens antall varsler fra sykehus har økt fra 2015. Utbruddene førte til 1 489 syke eller asymptomatiske bærere, og 33 prosent av dem var helsepersonell.

Med 62 smittsomme utbrudd er Norovirus det i særklasse vanligste i helseinstitusjoner. Nestemann på lista, Stafylokokker, hadde kun åtte utbrudd.

FHI mottok samme år 28 varsler om mistenkte eller verifiserte næringsmiddelbårne utbrudd utenfor helseinstitusjoner. Antallet har gått ned både sammenlignet med 2016 og tidligere år. Også her er det Norovirus som er den største synderen.

I tillegg ble FHI varslet om ni utbrudd som verken var næringsmiddelbårne eller relatert til helseinstitusjoner.

Siden 2012 har flest smittsomme utbrudd funnet sted ved restauranter, kafeer, puber, barer og gatekjøkken når de forekommer utenfor helseinstitusjonene. Buffet-servering mistenkes for å ha ført til flest utbrudd.