Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Visste du
Det har bare vært fire globale epidemier, såkalte pandemier, de siste 100 årene:
Den spanske influensaen (H1N1) drepte omkring 50 millioner mennesker i 1917-1918. Den asiatiske influensaen (H2N2) og Hong Kong-influensaen (H3N2) drepte til sammen om lag tre millioner mennesker i henholdsvis 1957 og 1968-1969.
Den siste pandemi-influensaen er av samme type som den spanske influensaen (H1N1), men er langt mindre farlig enn dens morderiske forgjenger.
Eldre mennesker blir sjelden rammet av influensa A (H1N1). Men de som likevel blir det, har en lang større risiko for å dø i forhold til yngre sykdomsrammede.
Det er en av konklusjonene i en meksikansk undersøkelse.
Undersøkelsen er offentliggjort i tidsskriftet The Lancet.
Victor Borja-Aburto og hans kolleger fra Mexican Institute for Social Security har gått gjennom data fra flere meksikanske sykehus for å finne ut hvilke aldersgrupper som er mest utsatt for influensa A.
Dødelighet øker med alderen
Forskerne kunne konstatere at influensaen særlig går til angrep på barn og unge mennesker (under 30). Til gjengjeld rammer den hardere og hardere, jo eldre man blir.
For eksempel var det 1 381 registrerte influensa A-pasienter i aldersgruppen 20-29, mens det var under halvparten så mange, 661 syke, i aldersgruppen 30-39.
Likevel var det flere døde gruppen fra 30 til 39 år (13) enn i gruppen fra 20 til 29 (12).
Sammenligningsgrunnlag
Og den samme tendensen kan man se hele veien gjennom aldersspektret:
Dødeligheten er klart størst blant de syke som er over 70 (3 døde av 29 registrerte tilfeller), nest størst blant de pasientene som er mellom 60 og 69 (4 døde av 70 syke), og så videre.
Her er det imidlertid viktig å understreke at man ikke bør begynne å regne på dødeligheten i absolutte tall, for antagelig var de fleste influensarammede ikke registrert.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Men man kan likevel bruke tallene som sammenligningsgrunnlag mellom de forskjellige aldersgruppene.
