Hjernen bruker samme mekanisme for å skjønne avstand, både når det gjelder tid, rom og sosial tilknytning, ifølge ny forskning.

Undersøkelser av hjernen viser at det samme mønsteret av aktivitet i hjernen var involvert da forsøkspersonene gjenkjente noe som er nært i tid, noe som var like i nærheten fysisk og en nær venn.

Tilsvarende var et annet mønster i aksjon da det var snakk om noe fjernt, enten det gjaldt tid, rom eller sosiale relasjoner.

Dette kan forklare hvorfor vi bruker avstandsmetaforer for å beskrive tid og vennskap. Vi kan godt snakke om «fjerne slektninger» som bor i gata nedenfor eller «nære venner» i Australia. Metaforene er faktisk et ekko av hva som skjer i hjernen, mener forskerne.

Den bruker avstand for å forstå tid og sosial tilknytning, som igjen er et viktig mål for om vi gidder å bry oss: Skjer det noe her og nå, med noen jeg bryr meg om? Eller gjelder det noen andre, på et annet sted til en annen tid? (forskning.no/is)