Mesteparten av hilsenene som ble lagt ned etter 22. juli, er nå renset, sortert og digitalisert. Fra nyttår kan forskere få tilgang til materialet. 

«Spontanalter» er ordet som minneforskere bruker. I dagene og ukene etter terrorangrepet valgte tusenvis av mennesker spontant å legge ned en liten hilsen. Ingen ba dem om det. Det ble et uttrykk for medfølelse og sorg.

– Vi så dette fenomenet allerede da Bjørnstjerne Bjørnson døde i 1910. I moderne tid opplevde vi det ved kong Olavs dødsfall, men den gang var det mest lys og barnetegninger, sier forskningsleder Hans-Jørgen Wallin Weihe ved museet Maihaugen. Han var en av initiativtakerne til at hilsenene etter 22. juli måtte samles inn og bevares.

Materialet ligger nå hos Riksarkivet inne i et atomsikkert hvelv inne i fjellet på Sognsvann i Oslo. Sirlig ordnet i syrefrie mapper ligger kortene, tegningene og brevene. 14 000 er hittil skannet inn. I tillegg kommer tusenvis av bønnelapper som folk la i domkirken. 2-3000 bamser og andre gjenstander er renset for mugg og skitt og så samlet for oppbevaring i egne esker.

Alt er tatt vare på. E-poster som ble sendt til ambassadene er printet ut. Selv papirark som nærmest har gått i oppløsning etter å ha ligget ute i regnet, har fått sin plass på arkivhylla. Vanligvis tar Riksarkivet bare imot ting som er minst 25-50 år gamle, men denne gangen ville de gjøre et unntak.

– Vi var ikke i tvil. Dette måtte bevares, og det måtte håndteres med respekt og omtanke. Uansett om hilsener er uleselige av fukt, gir det verdi å ta vare på dem. Det sier noe om omfanget, sier seniorrådgiver Stian Norli. (NTB)