Thomas Hylland Eriksen har uttalt seg om undervisningsmetoder og læringsstiler ved universitetene. Hylland Eriksen har ”ingen tro på at teknologiske virkemidler vil gjøre undervisningen bedre”, og han forstår ikke ”hva man skal med podcast når man kan være til stede i forelesningene”.

Hylland Eriksen er også helt uenig i at ”bruk av elektroniske virkemidler gjør det mulig å nå ut til flere studenter”.

Dette går fram av et intervju som ble trykket i Stavanger Aftenblad i oktober.

Bakgrunnen for disse uttalelsene ligger i universitetsstudenters postkortaksjon der de forlanger at forelesere ved universitetene må ta i bruk andre metoder og virkemidler i undervisningen enn tavle og kritt.

Ved Institutt for helsefag på Universitetet i Stavanger (UiS), legges det opp til ulike læringsstiler for studentene inkludert podcast. Basert på postkortaksjonen, erfaringer ved UiS samt innlegg på konferansen ”Læring rett i lomma” (The podcast conference) ved Universitetet i Oslo i september, er det grunn til å tro at Hylland Eriksen ikke er den eneste i akademia som mener det han gjør.

Hylland Eriksen og hans meningsfeller utgjør sannsynligvis majoriteten i denne sammenheng. Av disse grunner mener vi det er behov for å belyse positive sider av teknologiske virkemiddel som en del av undervisningen også i akademia.

Mange læringsarenaer

Ved Institutt for helsefag er vi nå i gang med nettstudie av sykepleierutdanningen. I den sammenhengen har NettOp, UiS sin avdelig for utvikling av digitale læremidler, sammen med faglærere utviklet elektroniske kompendier. Disse inneholder: tekst, figurer, animasjoner, interaksjoner, flervalgsoppgaver og verktøy som gjør at studentene blant annet kan utheve, understreke og notere i kompendiet og på den måten skape sitt eget læreverk basert på faglærers tekst.

I tillegg er teksten lest inn slik at studentene også kan lytte til den. Det er disse lydopptakene som er publisert som podcast på iTunesU. Læremidlene er utviklet for våre nettstudenter, men våre ordinære studenter får også tilgang på dem. Slik blir E-kompendiene og podcastene et supplement til forelesningene for de ordinære studentene. I tillegg bruker vi også diskusjonsforum på nett, studieoppgaver og veiledete gruppearbeid. Men i bunn av alt dette ligger altså forelesningene. Med andre ord legger vi til rette for mange læringsarenaer.

Når Hylland Eriksen sier at han har ”ingen tro på at teknologiske virkemidler vil gjøre undervisningen bedre” har han kanskje rett, for forelesningene blir ikke særlig berørt av disse supplerende læringsformene. Forelesningene står på egne bein.

På den annen side er det kanskje slik at når vi nå har muligheten til å bruke flere virkemidler i vår undervisning, gjør det oss kanskje på sikt i stand til å gjøre nye prioriteringer og forbedringer av våre forelesninger. Vi ser ikke bort fra at kvaliteten på den tiden vi da har med studentene vil øke for eksempel med mindre tid på ren formidling og mer tid på diskusjoner rundt faglige problemstillinger.

Hvem sitt ståsted?

Når Hylland Eriksen videre ikke forstår ”hva man skal med podcast når man kan være til stede i forelesningene” og ”hvis studentene ikke har tid til å følge forelesningene, så bør de kanskje finne noe annet å gjøre enn å studere” mener vi han utpeker seg selv å sitte med definisjonsmakten av hva som er riktig bruk av tid for den enkelte student og hva som er best læringsstil for studenter generelt.

Å gi gode råd om hvordan studenter bør prioritere tiden kan vi støtte, men ikke å definere hva som er rett og galt. Hans utsagn tolker vi videre til å uttrykke at andre læringsstiler ikke kan måle seg med forelesningen. Det er naturligvis mulig at Hylland Eriksens studenter opplever det slik, men slik vi kjenner studentmassen er vi ikke overbevist om studentene i landet generelt støtter en slik påstand.

Kravene til oss i Kvalitetsreformen for høyere utdanning gjelder da også studentenes læringsutbytte, ikke virkemidlene for å oppnå dem. Og forelesninger er på ingen måte beskrevet som fortrukket undervisningsform. Snarere det motsatte. Hylland Eriksens utsagn kan tyde på at han ser hele saken med bruk av teknologiske virkemidler i forelesning og læring fra sitt eget og ikke fra studentenes ståsted.

Når ut til langt flere

Vi stiller oss spørrende til en slik holdning sett i lys av at det tross alt er studentene som skal lære. Vi mener selvfølgelig ikke at det utelukkende er studentene som skal definere læringsarenaene, men i utvikling og anvendelse av læringsstiler i teoretiske fag er det vel ikke for mye forlangt at valg av læringsmetodikk også må sees fra studentenes perspektiv. Studenter i dag ønsker alternative læringsmetoder, og i 2010 har vi helt andre teknologiske muligheter for å gjøre dette enn i 1950, som postkortaksjonen viser til.

Det er videre overraskende at Hylland Eriksen har ”lite til overs” for påstanden om at ”bruk av elektroniske virkemidler gjør det mulig å nå ut til flere studenter”. Det er et faktum at man kan nå langt flere.

Professor Marianne Talbot ved Oxford hadde på det meste 20 000 nedlastinger i uken av ordinære forelesninger fra iTunesU, og har totalt hatt mer enn 500 000 nedlastinger over hele verden. Dette er langt flere studenter enn selv den beste foreleser er i stand til å nå gjennom et helt liv i en forelesningssal.

Ulike lærestiler

Men viktigere er behovet til våre egne studenter. De er en heterogen gruppe med ulik skolebakgrunn, faglig basis, arbeidsvaner og forutsetninger for å forstå og anvende ny kunnskap, og fra pedagogikken vet vi at ulike personer har ulike lærestiler (blant annet lytte, se, berøre, være i aktivitet).

Det er vel dette vi strengt tatt også forøker å ta høyde for i klassisk undervisning. Vi foreleser slik at studentene får lytte. Likevel må studentene både lese og ofte gjøre praktiske oppgaver utenfor forelesningssalen. Det vi gjør ved Institutt for helsefag er å trekke dette enda lenger ved hjelp av ny teknologi.

Et annet moment med opplegg for ulike læringsstiler er at studentene får muligheten til å få velge virkemiddel. Jo flere virkemidler vi tilbyr, jo flere studenter skulle vi tro vi vil nå på ”hjemmebane”. Dessuten vil et større utvalg av læringsstiler tilgjengelig for studentene gjøre dem i stand til å kunne få større variasjon i sin læring. Variasjon er heller ikke et ukjent pedagogisk fenomen.

Faglig kvalitet avgjørende

Videre bør vi også ta med i vår helhetsvurdering av bruken av teknologiske virkemidler generelt og podcast spesielt det faktum at slike metoder i større grad kan gi studentene unike muligheter for repetisjon av blant annet forelesninger. Repetisjon er også et velkjent virkemiddel i læring. Til slutt skal en videre ikke undervurdere de nye teknologiske virkemidlenes muligheter som hjelp for studenter med lese- og/eller skrivevansker.

Når vi ser de utallige mulighetene og læringsarenaene som kan skapes med teknologiske virkemiddel, og deres potensielle supplerende rolle i læring sammen med forelesninger, stiller vi oss undrende til den store motstanden vi finner hos forelesere som tross alt har til oppgave å fremme læring.

Og så må det understrekes, verken podcast eller andre digitale læremidler blir bedre enn den faglige kvaliteten på innholdet i dem. Ingen gode fagfolk vil bli arbeidsledige!