EU’s vedtak om at minimum 20 prosent av energiforbruket skal være fra fornybare kilder i 2020 er for tiden en av verdens viktigste drivere for bioenergibruk. Fornuftig bruk av bioenergi vil bidra til reduserte klimagassutslipp, skriver Hanne K. Sjølie og Birger Solberg fra UMB i denne kronikken.
BirgerSolbergprofessor, NMBU
Hanne K.Sjølieforsker, NMBU
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Selskapet Biowood har satset store penger på bygging av en pelletsfabrikk på Averøya, og har i den forbindelse mottatt investeringsstøtte fra myndighetene, via ENOVA. Denne bruken av subsidier har blitt kritisert, og det har blitt satt spørsmålstegn ved klimaeffekten av denne satsningen, blant annet av leder i DN og av Bjart Holtsmark, forsker ved SSB. Vi er forfatterne bak to analyser av klimagasseffektene av dette prosjektet, og ønsker derfor å klargjøre flere av punktene knyttet til effekter på miljøet og spesielt på klimagassutslippene ved denne trepelletsproduksjonen.
Råmaterialet til denne fabrikken vil i første omgang komme fra Canada, men lokal tilførsel kan også bli aktuelt senere. Pelletsen forventes å bli solgt til kullkraftverk i EU. EU har vedtatt at minimum 20 prosent av energiforbruket skal være fra fornybare kilder i 2020. Dette direktivet er for tiden en av de viktigste driverne for bioenergibruk i verden. Begrenset tilbud og høye kostnader gjør at en stor del av denne energien vil komme fra andre land og kontinenter. British Columbia markerte seg tidlig som den fremste eksportøren til Europa, men ble i fjor passert av Sørstatene i USA, hvor verdens største pelletsfabrikk ligger.
Transporten over Atlanteren er lang og kan virke energikrevende, men store lastebåter er effektive. I livsløpsanalysen som vi utførte for Biowood, kom vi fram til at energibruken fra båttransport av råstoffet fra Canada til Averøya utgjør 1,5 prosent av energiinnholdet i pelletsen.
Om noen år vil muligens Biowood gå over til å hente tømmeret innenlands. Det er rom for å øke avvirkningen av tømmer i Norge betydelig og samtidig ta hensyn til friluftsliv og biologisk mangfold. I Norge har vi også en egen skoglov og skogsertifiseringsordninger (som Levende Skog) for å ivareta slike ikke-prissatte goder. Alle norske skogeiere må i praksis ha sertifisert skogen for å få solgt tømmeret.
I debatten om bruk av bioenergi har det også kommet fram spørsmål om trebasert bioenergi i virkeligheten er CO2-nøytralt, som det ofte hevdes. De fleste kan vel akseptere at et produkt kan anses som CO2-nøytralt dersom bruken av dette produktet ikke medfører netto CO2-utslipp over livsløpet. Uenighetene oppstår når diskusjonene om tidshorisont og referansebane (baseline) trekkes inn. Alle skjønner at hvis et tre hogges og brennes, vil de øyeblikkelige utslippene av CO2 bli større enn om treet får stå i fred. Men hvor lenge gjelder dette? På et tidspunkt vil dette treet dø og råtne, og det meste av karbonet vil slippes ut. Et nytt tre vokser opp på det samme stedet, og tar opp CO2 mens det vokser. Dette er karbonsirkelen, og bakgrunnen for at trevirke anses som CO2-nøytralt av blant annet IPCC, IEA og de fleste større miljøorganisasjoner.
I studien om Biowood har vi forutsatt et langsiktig perspektiv og ansett pellets som CO2-nøytralt. Ny skog kommer opp på samme sted og stående skogkapital i avvirkningsområdene opprettholdes eller økes. Det er absolutt interessant å studere effektene av bioenergisatsninger også på kort (0-10 år) og mellomlang (10-50 år) sikt, og dette arbeider vi for tiden med. Likevel mener vi at i utarbeidelse av en slik rapport som vi har gjort for Biowood, er det riktig å legge til grunn dagens nasjonale og internasjonale offisielle metoder for beregninger av klimagassutslipp. Det bør også presiseres at for å gjennomføre analyser der en inkluderer skogens tilvekst dersom den ikke ble hogget, kreves det et komplisert modellapparat og omfattende kunnskap om skogtilstanden (alder, tetthet, jordkvalitet osv.), som knapt er tilgjengelig for utenlandske skogressurser.
I debatten har det blitt hentydet at produksjon av 2. generasjons biodiesel basert på norsk trevirke kan komme klimamessig dårligere ut enn hva Statoils tjæresandsproduksjon i Canada gjør. Man har da ignorert at slike åpne sår i terrenget som tjæresandproduksjon legger igjen er helt uhørt i norsk skogbruk. Slike sår gir store klimagassutslipp, og en rekke andre negative miljøeffekter.
Tjæresandproduksjon er ikke bra for miljøet, men det er derimot god forvaltning og bruk av verdens skogressurser.