Oljesand er en het potet, både i Canada, der driften foregår, og her i Norge. Statoil er skal nemlig utvinne olje fra oljeholdig sand og tjære i den nordlige delen av delstaten Alberta.

Tilhengerne mener dette er en relativt ren måte å utvinne nødvendige oljeressurser på, mens kritikerne mener ødeleggelsene for naturen og miljøet langt overskrider verdien av de fatene med olje som kommer ut av sanden.

Canadiske forskere har sett på hvordan endringer i landskapet vil påvirke områdets evne til å lagre karbon. 65 prosent av dagens torvlandskap vil gjøres om til taiga, konkluderer de.

Det kan føre til opptil 47,3 millioner tonn ekstra CO2 sluppet ut i atmosfæren.

Fra mose til gran og furu

For å få tillatelse til å utvinne olje fra oljesand, må selskapene levere planer for hvordan området de ønsker å arbeide i ser ut nå, og hvordan de har tenkt at det skal se ut etter at utvinningen er over.

Til nå har ti gruveprosjekt fått klarsignal fra den canadiske regjeringen til å starte oljesandutvinning.

Forskerne fra University of Alberta i Edmonton skriver at selskapene bak de ti prosjektene satser på å etterlate seg såkalt boreal skog, eller taiga. Det er skog som i hovedsak består av lerk, edelgran, gran og furu.

Skog kan som kjent ta opp og lagre CO2, men i dette tilfellet er det likevel skog som er problemet. Mye av området er i dag dekket av torvlandskap – våtområder med mose og myrer og tett undervekst.

Og torvlandskap lagrer mer karbon enn taiga, skriver Rebecca Rooney, hovedforfatter av studien, og kollegene i denne ukens utgave av PNAS.

Etter oljesandutvinningen, vil dette området altså ha endret seg, og vil lagre mindre CO2 enn det gjorde opprinnelig.

Tilsvarer syv års drift

Hvor mye CO2 torvlandskap kan lagre varierer, men forskerne skriver at området potensielt kan lagre mellom 530 og 1650 tonn karbon per hektar.

Taiga kan til sammenligning lagre rundt 100 tonn karbon per hektar.

Landskapet endrer seg etter gruvedrift. Tidligere flate områder blir mer kupert på grunn av restmateriale fra gruvene som hoper seg opp, og områdene må ha skikkelig vanndrenering for å hindre at nedlagte gruver faller sammen og tar livet av dyr og planter i området.

En slik endring – fra flatt og vått til kupert og tørt – gir ikke mye støtte til våtmark.

Rooney og kollegene mener området totalt sett vil slippe ut mellom 11,4 og 47,3 millioner tonn CO2 som tidligere lå lagret i torva etter at selskapene har reist videre.

Det tilsvarer utslippene som selve utvinningen fra oljesand forårsaker i løpet av syv år med vanlig drift.

Industrien grønnvasker

– Påstander fra industrien om at de vil ”returnere områdene vi bruker slik at de blir like bærekraftige, eller mer bærekraftige, enn det de var tidligere”, og at landskapene kommer til å plantes med ”de samme trærne og plantene, og formet til leveområder for de samme artene” som før gruvedriften, er åpenbart greenwashing, skriver Rooney og kollegene studiens konklusjon.

Greenwashing, eller grønnvasking, er et uttrykk for det å fremstille noe som mer miljøvennlig enn det egentlig er.

– En konsekvens av denne landskapsendringen er et dramatisk tap av potensial for karbonlagring, skriver de.

Kilder:

R. C. Rooney, S. E. Bayley og D. W. Schindler (2012) Oil sands mining and reclamation cause massive loss of peatland and stored carbon. PNAS, publisert online 13. mars 2012