– Mannlig sexhandel framstilles som en del av gaykulturen. Den er noe ingen egentlig gjør krav på. Derfor vekker den heller ingen spesielle følelser av opprørthet eller engasjement i samfunnet, sier Anelie de Cabo y Moreda.

Hun har forsket på mannlig sexhandel og hvilken oppmerksomhet den får hos politiet og sosialtjenester i Sverige.

Forskeren har lest svenske offentlige utredninger om sexhandel, intervjuet folk og gått gjennom hva media skriver. Hun har sett nærmere på tidsrommet fra da homoseksuelle handlinger ble avkriminalisert i Sverige i 1944 og fram til 2016.

Kvinner er i fokus, ikke menn

– Det er kvinnene som er i fokus, ikke mannen, konstaterer forskeren i en artikkel på nettsiden til Gøteborgs universitet.

Når svenske myndigheter har analysert sexhandelens konsekvenser, har fokus enten vært på vold mot kvinner eller i hvilken grad sexhandelen foregår frivillig.

Forskeren har selv hatt gruppeintervjuer med sosialarbeidere og politifolk som blant annet jobber med prostitusjon. Når hun kom inn på temaet mannlig sexhandel, støtte Phun på taushetskulturen.

– Dette snakkes det ikke om. Mannlig sexhandel ses på som et konfliktområde som tilhører mannlig homoseksualitet. Dette i kontrast til heteroseksuell sexhandel, som ses på som et viktig samfunnsproblem.

Prostitusjon ble symbolsak

Anelie de Cabo y Moreda sin studie ved Gøteborgs universitet viser at mannlig sexhandel gjennom historien har vakt følelser som avsky og forakt, men også toleranse og aksept. Forskeren mener at disse følelsene speiler ulike politiske skiftninger i samfunnet gjennom tidene.

Mannlig sexhandel har eksistert like lenge som heteroseksuell sexhandel. Men opp gjennom historien virker det som samfunnet flere ganger har glemt den.

Heteroseksuell prostitusjon ble på sin side gjort til en viktig symbolsak av kvinnebevegelsen på 1970-tallet.

– Dersom vi fortsetter å ensidig hevde at sexhandel utelukkende handler om menns vold mot kvinner, så risikerer vi å utestenge grupper som også kan ha behov for både informasjon, støtte og skadereduserende tiltak i sammenheng med sexhandel, sier prostitusjonsforskeren.

Flest biseksuelle kjøper sex

Da sosiolog Ulla Bjørndahl ved Pro Senteret i Oslo kommune i 2010 lagde en rapport for Helsedirektoratet med tittelen «Et usynlig marked? En feltbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex», så konkluderte hun med at det er flest biseksuelle menn som kjøper sex av unge gutter.

Rapporten var det første forsøket i Norge på å kartlegge sexsalg blant menn, gutter og transpersoner.

– Ut i fra det vi har funnet, peker biseksuelle menn seg ut som den største kundegruppen, både blant de vi snakket med på fagfeltet som kjenner miljøet og blant mennene i miljøet selv, sa Ulla Bjørndahl til tidsskriftet Gaysir.

Rapporten fortalte at ung alder og ungt utseende er svært ettertraktet i deler av dette prostitusjonsmarkedet.

Den vanligste kunden var ifølge rapporten en biseksuell mann over 35 år som enten var singel eller levde i et heterofilt parforhold, og hadde god økonomi.

Ifølge rapporten fra 2010 var det også dobbelt så mange unge gutter som unge jenter, som hadde erfaring med å selge seksuelle tjenester. Bjørndahl konkluderte med at et sted mellom 2,1 og 5,4 prosent av unge gutter under 19 år hadde solgt seksuelle tjenester i årene 1996 og frem til 2007.

– Dette er dobbelt så mange gutter som jenter i samme aldersgruppe, fortalte Bjørndahl.

Referanser:

Annelie de Cabo y Moreda: «Brott eller passion? Myndighetsdiskurser om manlig sexhandel från 1930-talet till 2000-talet», doktorgradsavhandling ved Gøteborgs universitet, 2019. Avhandlingen.

Ulla Bjørndahl: «Et usynlig marked? En feltbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex», rapport fra ProSenteret/Oslo kommune, 2010.