Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Bekymringer for utbrudd av nye typer influensa har fått oppmerksomhet fra helsemyndigheter, media og forskningsinstitutter etter at svineinfluensa AH1N1 dukket opp i april 2009.
Nyheten om WHOs erklæring av et pandemiutbrudd førte til økt fokus i media, og helsemyndigheter fant det nødvendig å iverksette massevaksinering som senere har blitt kraftig diskutert både for bivirkninger og for den økonomiske gevinsten til farmasiindustrien.
Spørsmål man sitter igjen med er: Når er vaksinering nødvendig? Utfører helsemyndigheter vaksinasjon hensiktsmessig? Er vaksinering et behov eller en tablett mot massehysteri?
Mer vaksinering
I de siste årene har vaksinasjonsinnsatsen økt kraftig, i form av økt kontrollpraksis, økt vaksinering av helsepersonell og økt vaksinering av befolkningen [1].
Men i 2009 rapporterte en studie fra Australia at risikoen for at et menneske med svineinfluensa skal dø av sykdommen er mindre enn én av én million.
I en ny studie publisert av en annen gruppe forskere antyder funnene at sesonginfluensa resulterer i en betydelig sykelighet hos barn. Disse forskerne oppfordrer befolkningen og media til å delta i årlig vaksinering av befolkningen mot sesonginfluensa [2].
Disse funnene er imidlertid debattert i andre studier på to punkter: 1) mangelen på informasjon om bivirkninger hos pasienter og 2) muligheten for myndighetene til å skille en kommersiell kampanje fra en offentlig helsekampanje.
Mangel på informasjon
I Australia ble prosessen med vaksinasjon i løpet av 2009-influensautbruddet suspendert av helsemyndighetene, og i Tyrkia nektet flere å bli vaksinert [3, 4].
I Australia ble det derfor etterlyst forbedringer i nasjonal rapportering, overvåking og tiltak for uante konsekvenser av vaksinasjon. I Tyrkia var den største årsaken til skepsis uvisshet om sideeffekter fra vaksinen.
I begge tilfeller var det en enighet om at helsemyndighetene ga lite eller ingen informasjon om potensielt viktige aspekter knyttet til bivirkninger av vaksinen.
Bivirkninger av vaksiner er til dels undersøkt og studert av forskere verden over, og den siste AH1N1 vaksinen viste seg å være første vaksinen som forårsaket permanente skader på nervesystemet [5].
Slike studier viser til at behovet for mer informasjon om bivirkninger (kort- og langtidsvirkninger) er stort i vaksineforskning, og må skaffes før massevaksinering. Iikke-vaksinerte grupper i Australia og Tyrkia takket nei til vaksinasjon også fordi de tror at det ikke er nødvendig.
I lys av dette bør kanskje helseforetakene og helsemyndighetene instrueres ved lov om å rapportere bedre om bivirkninger fra vaksiner, for å underbygge kunnskapen om især influensa vaksiners potensielle langsiktige effekter [5-11].
Bivirkninger
Da disse er lite kjente, og kanskje lite synlige, kan det nevnes noen observasjoner gjort så langt:
Annonse
I løpet av en vaksinasjon av 20-30.000 barn i Australia hadde 250 bivirkninger, spesielt barn under fem år [8]. Enda viktigere er det at en rådgivende komité i USA rapporterte om tegn på Guillain-Barre syndrom (GBS), en akutt svakhet i beina som kan utvikle seg til lammelse, Bells parese (paralyse av syvende kraniale nerve) og svekkelse av immunforsvaret (trombocytopeni) i den monovalente svineinfluensavaksinen som ble delt ut i 2009 [5].
Man vurderer nå gå gi denne vaksinen til gravide kvinner og barn i USA, og det har kommet påstander om at vaksinen også beskytter mot Spanskesyken [6, 7]. Men Spanskesyken er utryddet, og slik utviklingen viser, muterer virus og kommer tilbake i andre former.
Data viser videre at barn utvikler feber oftere etter at de har fått vaksiner [10, 11]. Ved University of Western Australia registrerte professor Bryant Stokes bivirkninger under massevaksineringen i 2009. I arbeidet hans finnes de høyeste rapporteringene av bivirkninger av vaksinen mot AH1N1-viruset [12].
Disse punktene er svært viktige å overveie når det gjelder spørsmålet om anvendelsen av visse vaksiner er overdrevet, og om årlig anvendelse er å skyte spurver med kanoner.
Interessekonflikter
Det andre aspektet som har skapt bekymring er koblingen mellom farmasiindustrien og ekspertpanelene hos internasjonale helsemyndigheter. I Australia og Europa har det blitt meldt om interessekonflikter blant ekspertmedlemmer av immuniseringsorganer. Flere skal ha vært involvert i farmasøytiske selskaper og kliniske studier for vaksiner [13].
Gjennomgangen i Australia etterlyste mer nøyaktig informasjon til forbrukerne om vaksinens innhold, testing, og sikkerhet. Dette ble ytret fordi produktinformasjonen til pasienter på H1N1-vaksinen (produsert av CSL Ltd i Australia) ikke nevnte bivirkninger som oppkast og diaré, noe som fantes i informasjonen reservert for helsepersonale.
Helsemyndighetene informerte heller ikke om den reelle risikoen for at en med svineinfluensa skulle dø av den, som er mindre enn én i en million [14].
Trenger nye rutiner
Den enorme oppmerksomheten rundt svineinfluensaen og sesonginfluensaer bør derfor revideres og føre til nye informeringsrutiner fra helsemyndighetene. Vi trenger også studier som bedre besvarer befolkningens tvil rundt vaksinering av barn.
Dette bør iverksettes som egne forskningslinjer.
Fjorårets anvendelse av vaksine kan ikke betraktes helhetlig som epidemologisk forsvarlig og inneholder en betydelig tone av panikk istedenfor rasjonell helsepolitikk.
Annonse
Trenger modeller
Å vurdere om influensautbrudd vil være farlige nok til å benytte massevaksiner bør derfor interessere epidemiologer, både nasjonale og europeiske. Målet må være å utvikle bedre forutsigelsesmodeller.
Modeller bør utvikles bedre basert på statistikk, virusets DNA-sekvens, og biomatematisk modellering av mutasjonsvariansen/frekvensen i viruset.
Disse disiplinene er lite utviklet, spesielt den siste, der mutasjonsfrekvensene av virusene enklest kan beregnes via bioinformatikk og biostatistikk - disipliner som først og fremst ble utviklet etter HUGO (Human Genome Project) på slutten av 1990-åra.
Disse retningene bør utvikles for å kunne vurdere om massevaksiner er nødvendig, og om bivirkninger er godt nok kartlagt.
Evolusjon
Dette er spesielt viktig da det er en del av naturlig evolusjon at mennesket har utviklet seg via naturlig konfrontasjon med virus eller bakterier, som selv leder til at immunforsvaret styrkes.
En hypotese er at vaksinering av barn spesielt kan føre til at immunforsvaret deres ikke blir godt nok stimulert i de første årene. Slike naturlige stimuli er avgjørende for å utvikle et velfungerende forsvar i senere alder. Denne hypotesen kan også støttes av rapportert svekkelse av immunforsvaret. [5]
Derfor henvises det til at massevaksinering, især hos barn og spesielt ekstravaksinering, burdee forbys slik det er foreslått i en nylig studie fra USA [15].
Det understøttes av andre studier at vaksiner bør reserveres for de mest prekære tilfellene og ikke brukes nærmest på ”tablett-frekvens” [15] slik som mot svineinfluensaen, som overgikk milliarder av vaksinedoser verden over.
Regelverk
I tillegg bør det opprettes etiske regelverk der nøkkelpersoner i komiteer bør nektes i å være involvert i vaksinebransjen. Disse personene bør være nøytrale representanter fra akademiske institutter.
Annonse
Anvendelse av vaksiner burde stimulere vitenskapen til å opprette en egen vitenskapelig disiplin og retning som studerer de evolusjonsmessige aspektene av vaksinering og bidrar til å anvende mer presis kunnskap om virus og vaksiner enn vi har i dag.
Vaksinering er en verdifull vitenskapelig oppfinnelse som bør anvendes med god dokumentasjon, basert på et forsvarlig grunnlag. Flere studier basert på vaksineringsteknologier og metoder burde utføres.
Referanser
1. Towers S, Feng Z. Pandemic H1N1 influenza: predicting the course of a pandemic and assessing the efficacy of the planned vaccination programme in the United States. Euro Surveill. 2009;14(4119358).
2. Tamma PD, Turnbull A, Milstone AM, Cosgrove SE, Valsamakis A, Budd A, Perl TM. (2010). Clinical outcomes of seasonal influenza and pandemic influenza A (H1N1) in pediatric inpatients. BMC Pediatr. 10(1):72.
3. Sweet M. Australia suspends seasonal flu vaccination of young children. BMJ. 2010 May 4;340(may04_2):c2419.
4. Gaygısız U, Gaygısız E, Ozkan T, Lajunen T. (2010). Why were Turks unwilling to accept the A/H1N1 influenza-pandemic vaccination? People’s beliefs and perceptions about the swine flu outbreak and vaccine in the later stage of the epidemic. Vaccine. Oct 24. Ahead of print.
5. Akkad W, Salem B, Freeman JW, Huntington MK. (2010). Longitudinally extensive transverse myelitis following vaccination with nasal attenuated novel influenza A(H1N1) vaccine. Arch Neurol. 67:1018-20.
6. Schultz-Cherry S, Jones JC. (2010). Influenza vaccines: the good, the bad, and the eggs. Adv Virus Res. 77:63-84.
7. Millner VS, Eichold BH 2nd, Franks RD, Johnson GD. Influenza vaccination acceptance and refusal rates among health care personnel. (2010). South Med J.103:993-8.
9. Medina RA, Manicassamy B, Stertz S, Seibert CW, Hai R, Belshe RB, Frey SE, Basler CF, Palese P, García-Sastre A. (2010). Pandemic 2009 H1N1 vaccine protects against 1918 Spanish influenza virus.Nat Commun. 1:1-6.
10. Peter Collignon, Peter Doshi, Tom Jefferson (2010). Adverse events following influenza vaccination in Australia—should we be surprised? BMJ (Published 7 May 2010)
13. Sweet M. (2010). Ethicists express concern about influence of PR firm on flu experts. BMJ. 2010 Sep 27;341:c5183. doi: 10.1136/bmj.c5183.
14. New South Wales public health network. Progression and impact of the first winter wave of the 2009 pandemic H1N1 influenza in New South Wales, Australia. Euro Surveill [Internet]. 2009 Oct 22 [cited 2010 May 5];Available from: http://www.eurosurveillance.org/ViewArticle.aspx?ArticleId=19365
15. Hall SN, Sewell EC, Jacobson SH. Maximizing the effectiveness of a pediatric vaccine formulary while prohibiting extraimmunization. Health Care Manag Sci. 2008 Dec;11(4):339-52.
