Mye kan tyde på at ting er i ferd med å skje med kjønnsbalansen i norsk akademia. Men det tar lang tid før endringene slår ut på professornivå, som fortsatt er tungt mannsdominert. Det står på nettsidene til Ressursbank for likestilling i forskning.

Publisering og professorstillinger er to viktige stikkord for den manglende kjønnsbalansen i norsk akademia i dag, noe som tydelig fremgår av årets ferske tilstandsrapport om høyere utdannelse. Kvinner er i flertall både blant studenter og stipendiater, og fyller opp landets vitenskapelige stillinger på tilnærmet lik linje som menn.

Men før toppstillingnivået skjer det noe: Menn fyller fremdeles tre fjerdedeler av professorstillingene, og mannlige forskere publiserer mer enn sine kvinnelige kolleger.

− Og det vil ta lang tid før det er tilnærmet kjønnsbalanse i professorstillinger, sier Steinar Johannessen, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet og en av de faglig ansvarlige for tilstandsrapporten Høyere utdanning 2014, som departementet la frem 7. mai.

− Samtidig viser tallene at det har vært en jevn økning de siste ti årene, og det er betydelig flere kvinnelige professorer både i prosentandel og antall enn det var for ti år siden, understreker Johannessen.

Tilstandsrapporten understreker en tendens som allerede er godt kjent: Over halvparten av den vitenskapelige staben i lavere stillinger i norsk akademia – stipendiater, lektorer og førstelektorer – er kvinner. Likevel utgjør de bare 25 prosent av professorene.

− Men i 2004 var den tilsvarende andelen 16 prosent, forteller Johannessen.