Kvinnelige fysikere ved CERN er låst fast i en struktur og kultur som opprettholder en massiv mannsdominans på alle nivåer.Kvinnekampen og likestillingen har ikke nådd fysikken, hevder vitenskapshistoriker. Det er å lese på på nettsidene til Ressursbank for likestilling i forskning.

Ved verdens største internasjonale partikkelfysikklaboratorium, CERN, er bare rundt 10 prosent av fysikerne i den faste staben kvinner.

– CERN er en organisasjon som er stiftet, bygget, vedlikeholdt, organisert og drevet av og for menn. Og så har kvinner kommet til senere, sier kunst- og vitenskapshistorikeren Camilla Røstvik.

Hun beskriver mannsdominansen ved laboratoriet som overveldende.

– I 2012 var under 7 prosent av fysikerne i seniorforskerstillinger kvinner. Av alle som er ansatt i akademiske stillinger ved laboratoriet i dag, er bare rundt 17 prosent kvinner, forteller hun.

Egentlig skulle doktorgraden hennes handle bare om situasjonen for CERNs kunstnere, men etter hvert ble hun stadig mer opptatt av de kvinnelige fysikerne og deres utfordringer.

– Det tok tid før det gikk opp for meg hvor ekstremt mannsdominert denne store og internasjonale organisasjonen egentlig er. Jeg syntes ikke at jeg kunne overse dette. Jeg har faktisk endret prosjektet mitt for å kunne forske også på de kvinnelige fysikernes situasjon som minoritet og outsidere ved CERN, sier Røstvik.

Da CERN ble stiftet i 1954, jobbet det ingen kvinner der, bortsett fra et par sekretærer. Først godt ut på 70-tallet ble de første kvinnelige fysikerne ansatt. Men veksten i antall kvinnelige forskere i organisasjonen har gått svært langsomt. De siste tiårene har kvinneandelen blant fysikerne steget svært lite, ifølge Røstvik.

– Situasjonen til de kvinnelige fysikerne ved CERN er framfor alt karakterisert av at de er en veldig liten minoritet på alle nivåer. Det sitter for eksempel ingen kvinner i CERNs toppledelse. Generaldirektøren (DG), er, og har alltid vært, en mann, påpeker Røstvik.