Skal du arbeide sammen med andre mennesker, vil dere få mest ut av det hvis dere på forhånd får høre nøyaktig hva arbeidet skal munne ut i.

Det viser resultatene av en ny undersøkelse fra det tverrfaglige Interacting Minds Centre på Aarhus universitet.

– Kjenner du formålet med det du gjør, så skaper det nærmest en illusjon av tillit fordi du ser at partnerne dine arbeider mot det samme som deg selv, sier postdoktor Panos Mitkidis, som er hovedforfatteren bak undersøkelsen.

Tilliten gjør folk mer tilbøyelige til å samarbeide med hverandre og dele likt med andre gruppemedlemmer, forklarer Mitkidis.

Bare noen grupper kjente formålet

Undersøkelsen var todelt. Først ble 24 mannlige og 24 kvinnelige studenter fra Aarhus universitet delt inn i grupper på fire. De skulle å delta i et manipulasjonseksperiment som skulle forberede dem på den egentlige undersøkelsen av tillit. Ingen av deltakerne hadde møtt hverandre på forhånd.

Gruppene ble delt inn i to typer, som forskerne kalte enten gjennomsiktig eller ugjennomsiktig.

Gruppene ble satt til å utføre den samme oppgaven, nemlig å bygge et slott med nummererte klosser. Men bare den gjennomsiktige gruppen fikk på forhånd høre hva bygget skulle ende opp som. Den andre gruppen, den ugjennomsiktige, ble bare satt til å følge instruksene blindt.

Ikke for gøy

Byggeinstruksene ble gitt av en datamaskin, som instruerte hvert gruppemedlem til å plassere en brikke et bestemt sted. Oppgaven minnet om å bygge et Lego-sett, men det populære leketøyet ble ikke tatt i bruk.

– Lego gjør det morsommere, og vi ville egentlig ikke at deltakerne skulle føle at de lekte, men snarere at de var i gang med noe mer seriøst, forklarer Panos Mitkidis.

Har man det morsomt, er man allerede mer tilbøyelig til å samarbeide med andre, forklarer han. Det kunne ha påvirket den egentlige undersøkelsen, som fulgte like etter gruppearbeidet med klosser.

Gjennomsiktige grupper delte mer

For å måle graden av samarbeid mellom deltakerne, hadde forskerne stilt opp et såkalt Public Goods-spill, hvor gruppemedlemmene to og to fikk mulighet for å dele et pengebeløp mellom seg – eller beholde alt for seg selv.

Deltakerne fikk utlevert 100 kroner, og de kunne velge å investere i en fellespott – noe som utløste en økning til 150 kroner – eller de kunne velge å beholde de 100 kronene selv.

Risikoen ved å dele var at man ikke kan være sikker på om den andre spilleren gjør det samme. De kan velge å ta sine egne penger, men også halvparten av fellespotten.

– Hvis du er en egoistisk person, er det beste for deg å beholde pengene dine. Som minimum får du 100 kroner, men hvis den andre også deler, går du hjem med enda mer, forklarer Mitkidis.

Det er et dilemma som krever tillit til de andre deltakerne, sier Mitkidis og legger til at testen er den beste metoden til å måle mengden av samarbeid mellom mennesker.

Gir vi mer, samarbeider vi mer

Forskernes forventning var at deltakerne i de gjennomsiktige gruppene ville dele mer med hverandre, fordi de var klar over at de arbeidet mot et samlet mål.

– Jo mer du gir, jo mer samarbeider du med andre. Hvis begge parter gir 100 kroner til fellespotten, skaper det et maksimum for oss som et par, sier Mitkidis.

Gruppemedlemmene visste ikke hvem de skulle dele med – forskerne satte dem i hvert sitt rom, for deltakerne hadde jo møtt hverandre under byggeleken, og det møtet kunne ha spilt inn under fordelingen.

Når deltakerne hadde tatt beslutningen sin, stoppet spillet, og deble  vist inn på Panos Mitkidis' kontor, hvor de fikk utlevert pengebeløpet.

Da alle gruppene hadde vært gjennom prosedyren, viste det seg at forskernes hypotese hadde holdt stikk: Medlemmene av de gjennomsiktige gruppene var 35 prosent mer tilbøyelige til å legge pengene sine i fellespotten. De så altså ut til å ha mer tillit til hverandre, og den tilliten fikk dem til å samarbeide bedre.

Klare mål i praksis

Panos Mitkidis mener resultatene kan brukes i hverdagen. For eksempel hvis man er to som skal tilberede kveldsmat.

– Går du ut på kjøkkenet for å hjelpe med å lage mat, men uten å vite hva den andre har tenkt seg å lage, så blir maten dårligere, sier han.

Det lyder kanskje litt banalt, men selve grunnideen er viktig, forklarer Mitkidis og peker på det danske skattesystemet som et godt eksempel.

– Hvis jeg ikke hadde tillit til systemet – slik som vi ser i svært korrupte land – så ville jeg ikke betale skatt. Men dansker betaler skatten sin. De stoler på systemet og vet at det blir betalt tilbake til dem som en gruppe og ikke bare til enkelte.

Referanse:

«Collective-Goal Ascription Increases Cooperation in Humans», PLOS ONE (2013), DOI: 10.1371/journal.pone.0064776

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.