Kunder i matbutikken slipper ofte andre foran seg i køen dersom den andre bare har én vare i hånda, og man selv står der med handlevogna full.
Men hva skal til for at vi setter andre før oss selv?
Vi er ikke like greie med alle, viser psykologiforskning.
Det eksisterer en hårfin grense mellom dem som får gå først og dem som vær så god får stille seg bakerst i køen.
Vanndrikkere ser ut til å slippe lettere unna enn ølkjøpere.
Mange varer hjelper
Et eksperiment på et supermarked i Tyskland bekrefter noe forskerne allerede har funnet i laboratoriet. Vi hjelper gjerne hvis det koster oss lite og det er til stor nytte for andre.
De tyske forskerne lot to unge menn stille seg i kø for å kjøpe enten en flaske vann eller en flaske øl. De handlet til sammen 120 ganger. De andre kundene visste ikke at de var del av et forskningsprosjekt.
Kundene slapp oftere den unge mannen foran seg dersom de selv hadde mange varer i kurven. Hadde de en full handlevogn, ville jo han med den ene flaska måtte vente lenger på å få slippe til i kassa.
Vannkjøperen fikk i snitt komme forrest i køen dersom hjelperne hadde 21 varer i kurven. Det måtte derimot langt mer til før øldrikkeren slapp fram. Ikke før det var 37 varer i vogna, fikk ølkjøperen lov til å gå foran.
Hva skyldes det? Eller sett fra motsatt innfallsvinkel: Hvorfor skal vi i det hele tatt hjelpe fremmede som vi aldri ser igjen, når vi selv taper tid på å slippe dem fram i køen?
Mye psykologisk forskning har vist at det ofte er en evolusjonær baktanke knyttet til våre tilsynelatende uselviske handlinger. Hjelpsomhet kan nemlig lønne seg i det lange løp. Neste gang kan det være du som drar nytte av slik køkultur.
Det kan være derfor kundene sjeldnere hjelper de øltørste. De tyske forskerne vet ikke hva kundene tenkte, men annen forskning tyder på at vi stoler mindre på folk som drikker øl. De blir sett på som uansvarlige og umoralske og dermed trolig mindre villige til å hjelpe andre. Man vil ikke støtte egoister som neppe gir noe tilbake til samfunnet. Det gagner jo ikke en selv.
Florian Lange tror ikke studien hans avslører sterke negative holdninger til ølkjøpere. (Foto: privat)
Annonse
– Det er ofte slik at vi prøver, bevisst eller ubevisst, å anta om en potensiell samarbeidspartner er troende til å hjelpe andre i framtida. Hvis vi anser andre som hjelpsomme, er vi mer troende til å hjelpe dem, skriver Florian Lange i en e-post til forskning.no.
Han er doktorgradsstipendiat og en av to forskere bak studien fra Technische Universität Braunschweig.
– Jeg tror resultatene illustrerer at folk generelt er verken hjelpsomme eller egoistiske, men at beslutningen om å samarbeide i hverdagen avhenger av omstendighetene. Hvor mye koster det meg å samarbeide nå? Hvor mye hjelper det den andre? Hvem er den fyren som drar nytte av hjelpen min?
Usosiale øldrikkere
Det er neppe snakk om sterke antipatier mot øldrikkere, mener Lange. Han har en rekke forslag til forklaringer på hvorfor ølkjøperne oftere blir oversett.
De som kjøper øl blir muligens oppfattet som mer avslappede og med mindre hastverk enn de som kjøper vann.
Kanskje er det ikke øldrikkingen i seg selv det er noe galt med. En kunde som bare kjøper én øl kan framstå som usosial, muligens er viljen større til å hjelpe en sosial fyr som kjøper mange øl og tydeligvis skal dele med andre, spekulerer forskerne.
Noe forskning tyder også på at folk kan drive med denne typen selvoppofrende oppførsel for å gi et godt inntrykk av seg selv. De tyske forskerne undersøkte ikke om det hadde noe å si at andre kunder så hvordan de behandlet folk. Men resultatene gir hint om at kundene var mindre opptatt av hvordan de framstår enn av å hindre gratispassasjerer.
Kjøperen fikk gå først knapt fire av ti ganger. Antall varer og type drikke forklarte langt fra hele forskjellen, så her er det nok flere grunner til at noen slipper fram.
Referanse:
Florian Lange og Frank Eggert: Selective Cooperation in the Supermarket. Field experimental evidence for indirect reciprocity, Human Nature, online 22. oktober 2015. DOI 10.1007s/s12110-015-9240-9. Sammendrag.
