Oppdagelsen av høytemperatur-superledere resulterte i en Nobel-pris i fysikk i 1987 – pluss spådommer om en energirevolusjon. Vi skulle få tapsfri kraftoverføring og tog som svevet over skinnene ved hjelp av sterke magnetfelt. Blant mye annet.

Men først nå, et kvart århundre seinere, kommer et bruksområde som det er blitt noe av. Barrieren er brutt av Magne Runde og Niklas Magnusson ved SINTEF Energi, som i Brussel onsdag ble tildelt en prestisjetung europeisk innovasjonspris.

Superledende materialer leder strøm helt uten motstand. Men materialene må kjøles kraftig ned for å få slike egenskaper. Høytemperatur-superledere krever mindre kjøling. Ved å utnytte slike materialer, har SINTEF-duoen Runde/Magnusson utviklet industriprosesser som sparer energi.

Takket være teknologi som de to forskerne har utviklet, brukes høytemperatur superledere i dag ved en håndfull fabrikkanlegg i kobber- og aluminiumindustrien på Kontinentet. Utgangspunktet er et superledende materiale som kjøles ned til rundt 200 minusgrader. Rundt dette har SINTEF utviklet en ny generasjon induksjonsovner. Ovnene varmer opp aluminium- og kobberemner før disse skal presses til profiler og bli til varetyper som omgir oss over alt – alt fra lysarmatur til vindusrammer.

– Vi redder ikke verden med løsningen vår. Like fullt er vi de første som har utviklet et bruksområde for høytemperatur superledere som det er blitt noe av. Og vi synes jo det er litt artig, da, når folk kommer til oss og sier ”How big is your group?” For svaret at vi er to mann. Og at vi bare jobber superledere på deltid, sier Magne Runde og Niklas Magnusson, begge seniorforskere ved SINTEF Energi.