Stadig flere tar doktorgraden ved norske universiteter og høyskoler. En økende andel er utlendinger. Kvinneandelen har også økt jevnt og trutt gjennom mange år.
De siste årene er det gjennomført rundt 1 200 doktordisputaser årlig i Norge. Det er nesten en dobling fra årene rundt årtusenskiftet.

Av de 1 184 doktorandene i fjor var 28 prosent utenlandske statsborgere. Det er en økning på 2 prosentpoeng fra året før og en mangedobling fra 1990 da kun 9 prosent av dem som tok doktorgrad her i landet var utlendinger.

– Det økende antallet utenlandske statsborgere som avlegger norsk doktorgrad har med den generelle internasjonaliseringen av utdanning å gjøre, sier forsker Terje Bruen Olsen i Nifu – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

– I enkelte fag kan det økte antallet utenlandske statsborgere også være et uttrykk for problemer med å skaffe kvalifiserte norske forskerrekrutter. I noen fag satser gode kandidater på andre karriereveier enn forskning. Oljerelaterte fag og informatikk er eksempler på dette, sier Olsen.

En del av de utenlandske statsborgerne finner jobb i Norge, andre drar til hjemlandet eller andre land. Nifu har ikke noen løpende oversikt over hvor det blir av dem som har tatt doktorgraden i Norge.