Hvis noen skriver med mange forkortelser kan det bety at den som skriver er ung. Nå kombinerer forskere biometri og språkvitenskap for å finne ut av hvem du virkelig er på nett. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Dette skal avsløre overgripere i chatterom
Det er lett å lyve om alderen på anonyme chattesider. Men hva du skriver og hvordan du taster, sier mye om hvem du faktisk er. Nå utvikler forskere teknologi som kan avsløre chatterens virkelige alder.
– Jeg kan utgi meg for å være en tolv år gammel jente på et anonymt chatteforum, men jeg er jo slettes ikke det, sier professor i biometri ved NTNU, Patrick Bours.
Han forsker for å gjøre anonyme chatterom tryggere for barn.
Utgir seg for å være mindreårig
Antall anmeldte seksuallovbrudd mot barn øker.
– Personer med en seksuell interesse for barn vil oppsøke de arenaene der barn og unge ferdes, fastslår Laila Søndrol, leder på Seksjon for seksuallovbrudd hos Kripos.
– Metoden varierer, men ofte lokker de barna til å sende seg utfordrende bilder eller film. I neste omgang bruker de bildene som utpressing for å få barna til å gå enda lenger.
En annen metode er å utgi seg for å være en mindreårig selv for å skape et tillitsforhold. Det er først lenge etterpå at de gir seg tilkjenne som voksen.
Biometri og språkvitenskap gir sikrere resultater
NTNU-forskerne skal utvikle en teknologi som kan installeres i chatterom.
– Hvis analysen viser at brukere har vært uærlige når de har oppgitt alder og kjønn, blir de stengt ute fra chatterommet eller overvåket til man er sikker. Med kilder og forskning fra både biometri og språkvitenskap, vil resultatet bli sikrere, forteller Patrick Bours.
– Metoden vil ikke avsløre identiteten til brukerne, bare om de har vært oppriktige da de oppga brukerinformasjon.
Hvis noen for eksempel bruker mange forkortelser når de skriver, kan det være en indikasjon på at den som skriver, er ung. Voksne kan også skrive på denne måten, men vil trolig bruke mye lengre tid, og skriverytmen vil endre seg.
Hvordan vi skriver forteller mye om oss
Hvordan vi skriver en tekst er et såkalt biometrisk kjennetegn. Det er unikt for hver enkelt av oss. Ved hjelp av tastaturgjenkjenning kan forskere faktisk identifisere både kjønn, alder og humøret til en person.
Det betyr at hvordan en person skriver, kan registreres, og at vi etter en stund kan avgjøre om dette er et barn eller en voksen.
Språkvitenskapen analyserer hva vi skriver, og språkviterne kan også avgjøre kjønn og alder. Det er for eksempel en forskjell i måten menn og kvinner uttrykker seg i tekst.
– Kvinner bruker helst en inkluderende stil, mens menn som regel kommer mer direkte til poenget. Dette varierer selvfølgelig avhengig av alder og andre sosiale faktorer. Kvinners stil er ofte rikere på ord. Dessuten unnskylder menn og kvinner seg på ulike måter, sier Dorthe Beerman. Hun er professor i språkvitenskap ved NTNU og samarbeider med Patrick Bours om å gjøre chatterommene tryggere.
Tenåringsjenter bruker for eksempel ofte mange emojis mellom ordene. Gutter på samme alder erstatter gjerne ord med for eksempel tegnet for tommel opp.
– Samtaler på nettet har mange sider, og jo flere parametere vi har, jo sikrere blir vi i analysen. For språkvitenskapen er dette et spennende forskningsfelt, med språkform tett opp mot naturlig tale og med normer i stadig forandring, understreker Beermann.
Språkvitenskap og tastaturgjenkjenning har aldri tidligere blitt kombinert i Norge.
Må likevel lære seg godt nettvett
– Dette høres ut som spennende forskning som absolutt kan trygge barn og unges hverdag på nett, sier Jonas Bjørkli, rådgiver i Barneombudet.
– Vi vet at det er et problem at barn og unge kan møte folk med uærlige hensikter på nett, og forskning og tiltak som kan gjøre nettet til et tryggere sted er spennende. Slike muligheter bør likevel ikke gå på bekostning av at barn lærer seg godt nettvett både på skole og hjemme, understreker han.
Utvikling av metoden
Forskningsprosjektet skal nå samle informasjon fra ulike grupper: menn, kvinner, barn og eldre. Tekster vil bli analysert med tastaturgjenkjenning og språkvitenskap på bakgrunn av at forskerne vet hvem som har skrevet den.
– Med nok datamateriale kan vi trinn for trinn utvikle metoden slik at vi kan analysere tekst der vi ikke vet kjønn og alder fra før, sier Bours.
Prosjektet består nå av de to professorene, en doktorgradsstipendiat og en postdoktor. De håper å utvide med flere master- og doktorgradsstudenter i løpet av kort tid. Målet er å ha konkrete resultater i løpet av våren 2019.
