Først lanseres Ida – en 47 millioner år gammel fossil som kan være ”the missing link” – i et mediesirkus som norsk forskning aldri har sett maken til.

Så kommer den uunngåelige kritikken: Er dette bare et mediesirkus? - eller hype som det heter på norsk nå.

Paleontologen Jørn Hurum har brutt både med norsk væremåte og med internasjonal forskningsetikette.

Jovisst har det hendt før at resultater har blitt blåst opp og lekkert presentert til mediene. Motivene kan være egen berømmelse, men like ofte videre forskningsfinansiering. Men aldri har vi sett noe lignende i Norge som det Jørn Hurum presenterer med film, populærvitenskapelig bok og en velregissert mediestrategi som en popstjerne kunne misunne.

Brudd på skikk og bruk

I Norge skal vi ikke slå oss på brystet og si at vi er best. Så hvordan kan da en sindig forsker stå for en så unorsk væremåte? Svaret er vel at Jørn Hurum slett ikke er sindig. Han er en fagentusiast av store dimensjoner, han er begeistret over sine funn og sitt arbeid – og begeistrer oss andre.

Han er ikke redd for å slå på stortromma verken nå eller med tidligere havøgler fra Svalbard som fikk publikumsvennlige navn som Monsteret og Predator X. Også da gikk verdenspressen ned i kne med lovord og kameraer.

Hurum bryter også internasjonal skikk og bruk innen forskningsadferd. Der skal man ikke si at sitt eget funn er en verdenssensasjon – og i hvert fall ikke si ting som ” Dette er som å finne Paktens ark for arkeologer”

Som forsker skal man rolig presentere resultatene i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift, og la andre proklamere sensasjonen. Så skal forskeren beskjedent, men med autoritet oppsummere på slutten av sin forskerkarriere hvor stort det hele var. Og i tiden fra funn til oppsummering kan han ta i mot priser og takke kollegaene for kritiske innspill.

Publisering eller ikke publisering

Jørn Hurum sammenlignes i disse dager med Thor Heyerdahl. Årsaken er at Heyerdahl også fikk internasjonale blest for sine ekspedisjoner og bøker.

Men sammenligningen er urettferdig. Heyerdahl sto utenfor akademia, og måtte ikke følge spillereglene på samme måte som en førsteamanuensis på Naturhistorisk museum, slik Hurum er.

Men den viktigste forskjellen er at Hurum publiserer vitenskapelig, noe som er det eneste hedersmerket for en forsker. Publiserer du, er du med. Publiserer du ikke, er du passé.

Også i forskerrekkene finnes de som soler seg i rampelyset, som fyker fra mikrofon til mikrofon med sin kunnskap og ikke minst sine meninger. Thomas Hylland Eriksen er en av dem. Men han publiserer - og er til og med produktiv. Derfor rammes han ikke så hardt av kritikken som alltid kommer mot forskere som stikker seg fram.

Knut Jørgen Røed Ødegaard er ikke er noe mindre glad i mikrofonen enn Hylland Eriksen, men han publiserer ikke vitenskapelig. Han har ikke en gang gjort ferdig doktorgraden sin og kan derfor knapt kalles forsker. Han får nok kreditt i akademia for sin formidling, men har ikke høy faglig status innad.

Jørn Hurum er produktiv. Hans liste over vitenskapelige publikasjoner er lang. Oppe i alt mediearbeidet, fortsetter han sitt egentlige virke: forskning. Hurum briljerer ikke bare formidlingsmessig i sin håndtering av mediene, men er en respektert og ofte sitert forsker også internasjonalt.

Resultatene granskes

Kritikken har allerede kommet: Dette er bare mediesirkus, dette er ikke the missing link, funnet er ikke gjennomarbeidet, resultatene spriker, andre teorier stemmer bedre. Men Hurum kjenner veldig godt til premissene for sitt arbeid.

Ida vil nå granskes av alle verdens forskere på feltet. Hurum vet at det som egentlig teller er den vitenskapelige artikkelen (Complete Primate Skeleton from the Middle Eocene of Messel in Germany: Morphology and Paleobiology) som publiseres samtidig med Ida-lanseringen. Det er denne artikkelen og kommende publiseringer han skal dømmes ut fra i ettertiden, ikke hvor mye presse han fikk i går, dag og i morgen.

Hurum har gardert seg gjennom å samarbeide med flere internasjonalt kjente forskere i det han kaller Dream Team. Den vitenskapelige artikkelen har derfor seks forfattere av ulik nasjonalitet, hvorav Hurum er den eneste norske.

 Og drømmelaget har jobbet i to år med å undersøke Ida og å oppsummere det hele i vitenskapelig form. De har visst at de vil rives i filler om de overdriver funnet.

Forberedt på kritikken

Noen forskere vil være sure fordi deres egne teorier ryker. Vel, i forskerverden heter det ikke sure. De vil være svært kritiske til funnene og pakke det hele inn i vitenskapelige argumenter.

Noen forskere vil være misunnelige fordi de ikke fant Ida selv. I forskerverden vil dette komme fram som mumling rundt jyplingen Hurum som gjør for mye ut av seg.

Andre forskere vil finne vektige motargumenter mot Idas betydning i evolusjonsrekken, og det er disse som teller. Og det vet Hurum. Det er her dommen kommer, ikke i hvor mange folk som ser filmen på History Channel.

Det er selvsagt en fare for at Hurum kan ha blitt blind underveis. Når Universitetet i Oslo punger ut med millioner av kroner for et fossil, forventes resultater.

Som idrettsstjerner der det forventes prestasjon etter investering, opplever også forskere at ressursmessig satsning og kollegaers og arbeidsgivers forventing, kan føre til et prestasjonspress det kan være vanskelig å leve opp til.

Men det ser ut som om Hurum har holdt holdet kaldt.
- Vi er forberedt på kritikk. Vi tror vi har rett, men kanskje tar vi feil. Det er slik vitenskap fungerer, sier Hurum i vår artikkel om funnet.

Hurum og hans kollegaer kan det vitenskapelige spillet, derfor er det god grunn til å anta at forskningsarbeidet på Ida er solid før hun presenteres.

Mediesirkus med innhold

Men Hurum er også tungt involvert i et annet spill: rekruttering til naturvitenskap og til sitt eget fag paleontologi. For det handler ikke bare om mer finansiering eller en plass i forskningshistorien. Det handler også om å inspirere unge til å gjøre som han, satse på dinosaurene og fossilene.

Det er klart at Hurum selv stiller seg høvelig til for hogg når han sammenligner funnet av Ida med Noas ark, og spiller opp til at Ida er the missing link, et begrep forskere ikke bruker, men som folk flest kjenner. Han vil rett og slett kommunisere med oss som ikke er fagfolk.

Som en av våre lesere skrev i en kommentar: Tusen takk for at dette viktige funnet publiseres over en stor skala og ikke gjemmes bort i en vitenskapelig artikkel med liten skrift.

De fleste forskere frykter et mediesirkus, Hurum skaper det. Men hva er problemet med å spille på og med mediene, hvis du virkelig har noe å vise fram?