I norske skoger finnes mer enn 10 000 sopparter.

Nå skal ukjente lav og sopper fra Rogaland til Troms kartlegges og DNA-strekkodes.

Bak det omfattende arbeidet som starter i februar står NTNU-Vitenskapsmuseet og Nord universitet. Øvrige samarbeidspartnere er NHM Universitetet i Oslo, BioFokus, Asplan Viak og Naturhistoriska Riksmuseet Stockholm. 

Sopp som vokser på lav

– Først når vi vet hvilke arter vi har i skog og mark kan vi forvalte naturarven i Norge forsvarlig. Kunnskap om artenes mangfold er livets bibliotek. Kartlegging av naturarven er et verdensomspennende arbeid. Ambisjonen er å kartlegge og DNA-strekkode alle arter som finnes på kloden, sier førsteamanuensis Håkon Holien ved avdeling for næring, samfunn og kultur, Nord universitet.

– Kunnskap om artene kan ikke overvurderes. Dette angår oss som art i den forstand at vi er en del av en prosess der alle arter er blitt til. Det er i vår interesse å forstå kompleksiteten best mulig, sier Holien.

Det er hovedsakelig skorpeformet lav som vokser på trær, såkalte epifytter som skal kartlegges. Soppene som inngår i prosjektet, vokser på lav og er såkalte hyperepifytter.

 – I motsetning til lav, så har sopp som vokser på lav, lavboende sopper, nærmest ikke vært kartlagt i Norge, legger Holien til. 

Kjempedugnad i skogen

Midtveis i det treårige prosjektet, inviteres det til en stor dugnad der forskere og amatører skal registrere så mange arter av lav og lavboende sopper som mulig i løpet av ett døgn.

Til dette formålet brukes Artsdatabankens verktøy Artsobs.

Artsdatabanken støtter prosjektet 3,4 millioner kroner, prosjektet er et samarbeid mellom flere nasjonale og internasjonale forskere. 

Mika Bendiksby ved NTNU-Vitenskapsmuseet er prosjektleder.