Torsdag la finansminister Siv Jensen fram statsbudsjettet for 2017, og fra kunnskapssektoren vanker både ris og ros.

– Hele kunnskapsnasjonen Norge har grunn til å glede seg med oss i dag, skriver rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo i en pressemelding.

UiO har omsider fått klarsignal for realisering av Livsvitenskapsbygget, som Stølen sier vil få stor nasjonal betydning når det står ferdig i 2023.

Regjeringen foreslår, i sitt forslag til statsbudsjett for 2018, å bevilge 50 millioner kroner i startbevilgning til livsvitenskapsbygget ved UiO. Når bygget står ferdig blir det Norges største forsknings- og undervisningsbygg.

For svak oppfølging av humaniora

UiO er ikke fornøyd med humaniora-satsingen, og mener humaniora-fagene må integreres langt bedre i regjeringens prioriteringer.

– Vi forventer at det endelige budsjettet vil inneholde en mer offensiv satsing på humaniora, sier Stølen, som også er skuffet over at hans universitets store behov for midler til vedlikehold av bygg og infrastruktur ikke innfris.

– Budsjettet bidrar i for liten grad til å løse vedlikeholdsutfordringene i sektoren. Moderne bygg er en forutsetning for god studiekvalitet og for å ta i bruk nye læringsmetoder. Dette har ikke regjeringen fulgt opp i sitt budsjettforslag, sier Stølen.

Realnedgang i forskningsbudsjettet

Forskningsrådet viser til at det etter flere år med realvekst nå kommer en realnedgang til forskning på om lag 600 millioner kroner. Dermed blir de samlede offentlige FoU-bevilgningene på 35,4 milliarder kroner. Tross i realnedgang i forskningsbudsjettet, når regjeringen fortsatt sitt mål om én prosent av BNP innen 2018.

− Vi ser at regjeringen følger opp sentrale prioriteringer og forpliktelsene i langtidsplanen, og det er vi godt fornøyd med, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen i en melding.

De tallfestede opptrappingsplanene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, med en betydelig nivåheving til forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering, blir innfridd i år. Opptrappingsplanen for rekruttering av forskere er også i stor grad innfridd.

− Fordi regjeringen viser at de leverer på de langsiktige forpliktelsene, er langtidsplanen blitt et kraftfullt planleggingsverktøy for norsk forskning. Forutsigbarheten det gir er svært verdifull både for oss og for forskningsmiljøene, sier John-Arne Røttingen.

For puslete på klima

I 2017 utgjør forskningsbudsjettet 1,05 av BNP, mens det for 2018 blir 1,04 prosent.

− Det kan vi ikke være fornøyde med når målet som ble fremmet i valgkampen er 1,25 prosent, sier Røttingen.

Budsjettet for 2018 gir svak vekst til klima og miljøvennlig energi, til tross for at klima- og energiutfordringene blir stadig mer påtrengende.

– Det er svært uheldig. Her har Norge også forpliktet seg internasjonalt til en dobling av investeringene, understreker Røttingen.Forskningsrådet får for første gang sitt virksomhetsbudsjett samlet på en post i statsbudsjettet. Dette kan se ut som et økt budsjett, men bevilgningen reduseres med 30 millioner kroner.

– Dette vil kreve mer av effektiviseringsarbeidet i Forskningsrådet, og det vil også innebære at tilbudet av tjenester ikke vil kunne ha samme omfang som før, heter det i meldingen.

Artikkelen ble først publisert i Universitetsavisa.